Spenstig finansiering av Atlanterhavstunnelen

Et spenstig forslag til 525 millioner kroner involverer både trafikanter, kommuner og næringsliv for å få fullfinansiert Atlanterhavstunnelen, skriver Tidens Krav.

Daglig leder Arve Mjelva i Atlanterhavstunnelen AS har lagt siste hånd på finansieringsopplegget han legger til grunn for bompengesøknaden. Selskapet skal si sitt om finansieringspakken på styremøte i denne uken. Det er all mulig grunn til å tro at Mjelva vil få aksept for forslaget. ­- Søknaden reduserer kommunenes andel betydelig. Egentlig synes jeg dette ser bra ut, sier Mjelva. Kostnadsoverslaget lyder på 525 millioner kroner. Bompengeandelen alene utgjør 345 millioner. Resterende 180 millioner skal hentes fra staten i form av fergesubsidier på 70 millioner, tilskudd fra kommunene på 70 millioner og 40 millioner i aksjekapital fra kommuner, banker og næringsliv. - Veikontoret har beregnet kostnadene til 550 millioner 2002-kroner. Dette inkluderer «Ormensvingen» som er mindre aktuell i dag etter at Hydro har valgt Aukra som ilandføringssted for gassen. Om Averøy likevel skulle velge å ha industriområdet uberørt og ikke deles av tilførselsveien, bør merkostnadene på 25 millioner finansieres separat, sier Mjelva. Spenstige fergepenger Veikontoret har regnet ut at staten sparer årlig 6 millioner kroner i fergesubsidier ved å få fast forbindelse. Vedlikeholdsutgiftene på tunnelen og riksveier er beregnet til å koste 2,8 millioner kroner. Vedlikehold av fergekaiene koster 400.000 kroner årlig. Innsparingen blir da 3,6 millioner kroner hvert år. Med en realrente på 6 prosent over 15 år blir nåverdien 35 millioner. - Du har kalkulert inn det dobbelte i finansieringspakken. Hvorfor? - MRF har signalisert at de vil sette inn to ferger på strekningen. Vi bør derfor ikke legge til grunn subsidier basert på et dårligere tilbud, selv om vi ikke topper prioriteringslista. Derfor har jeg lagt 70 millioner i potten, men er forberedt på at det ikke kan gå. - Politisk er dette med bruken av fergesubsidier ikke avklart, men det er ventet at Stortinget avklarer dette prinsipielt i vårsesjonen, sier Mjelva. 15 års nedbetaling Dagens trafikkprognose tilsier at selskapet kan forsvare et bompengelån på 345 millioner kroner. Engangsveksten er beregnet til 73 prosent og med en årlig vekst på 1 prosent. Etappevis utbygging med å utsette tilførselsveiene på Averøy og i Kristiansund sparer kommunene for 30 millioner kroner årlig. - Det har vært antydet å utvide innkrevingsperioden ut over 15 år? - Veimyndighetene er svært opptatt av at søknaden er basert på 15 år. Ikke minst fordi dette gjenspeiler risikoen i prosjektet. Derfor foreslår jeg at vi legger oss på 15 år og eventuelt bruker dette som et forhandlingskort dersom vi ikke kommer i mål med fergesubsidier. Mjelva forutsetter at fergepenger ut over 30 millioner kroner går til fradrag av det kommunale tilskuddet. - Skulle det ikke bli ei krone i fergesubsidier, må det aksepteres 1 til 2 år lengre innkreving, sier han. Mindre egenandel Egenandelen lokalsamfunnet må inn med blir etter dette betydelig redusert. 40 millioner i aksjekapital og 70 millioner i tilskudd blir det om alle brikkene faller på plass. Like fullt tar Mjelva høyde for at ikke alt går som det skal og anbefaler selskapet å gjøre vedtak om å øke det kommunale tilskuddet til 110 millioner kroner. Av dette faller 21,6 prosent på Averøy, 68,4 prosent på Kristiansund og 10,0 prosent på Frei. Skulle prosjektet blir billigere enn forutsatt kan kommunenes tilskudd reduseres tilsvarende. 40 av de 150 millionene skal skytes inn i form av aksjekapital. Mjelva har som målsetting at næringsliv og banker tegner seg for halvparten, men at kommunene forskutterer den biten som senere vil komme i fradrag. - Bankene skyter inn 10 millioner, det øvrige næringsliv den andre halvparten. For næringslivet utgjør dette 2 prosent av totalkostnadene, et lite beløp i forhold til nytteverdien. - Hva med tilbakebetaling? - Aksjekapitalen skal tilbakebetales. Det ligger innbakt i opplegget. Dersom prosjektet går bedre enn forutsatt kan tilskuddet, justert opp med 80 prosent av prisstigningen i perioden, helt eller delvis tilbakebetales innenfor godkjent innkrevingsperiode, sier en optimistisk Arve Mjelva. - Dette skal vi klare!