Skal byggherren eller entreprenøren dekke kostnadene ved skade på tredjepersons eiendom?

Erstatningsansvar overfor tredjepersoner er en praktisk problemstilling ettersom bygge- og anleggsarbeider ofte har et skadepotensiale. Ulykker av mer eller mindre alvorlig karakter skjer derfor dessverre fra tid til annen. Skadene kan f.eks. bestå av person- eller tingskade ved sprengningsulykker, utrasing i forbindelse med gravearbeider, skader på ledninger og kabler i grunnen, eller forurensningsskader ved utslipp. Det må i slike tilfeller avgjøres om det er byggherren eller entreprenøren som skal dekke kostnadene som følge av skadene, skriver advokat og partner Frank Almås i Advokatfirmaet Hjort i et innlegg.

På nærmere vilkår vil både byggherren og entreprenøren kunne bli holdt erstatningsansvarlig utad overfor tredjepersoner som er påført et økonomisk tap. Det oppstår da spørsmål om den interne ansvarsfordelingen mellom byggherren og entreprenøren.

Den interne ansvarsfordelingen mellom byggherren og entreprenøren kan avtales mellom partene. En slik avtale vil ikke være bindende for tredjepersoner. Det kan derfor skje at en annen enn den som til syvende og sist skal dekke kostnadene blir holdt ansvarlig utad. I et slikt tilfelle vil den som holdes ansvarlig utad overfor den skadelidte tredjepersonen, måtte fremme et regresskrav mot sin kontraktspart.

Ansvarsfordelingen i NS 8405 og NS 8407

NS 8405 har i pkt. 42.3 en bestemmelse om den interne ansvarsfordelingen mellom byggherren og entreprenøren som lyder:

I forholdet mellom partene er byggherren ansvarlig for skade på miljø, tredjemanns person eller eiendom når entreprenøren har fulgt fremgangsmåten som er beskrevet i kontrakten eller i senere instruks fra byggherren. Entreprenøren er likevel ansvarlig for skaden i den grad den skyldes unnlatt varsel etter 42.1 eller uaktsomhet hos entreprenøren.

En likelydende bestemmelse er inntatt i NS 8407 pkt. 49.3.

Hovedregelen er følgelig at byggherren er ansvarlig for skaden dersom entreprenøren har fulgt fremgangsmåten som er beskrevet i kontrakten eller i en senere instruks fra byggherren, og dette har medført en skade.

Entreprenøren blir på sin side for det første ansvarlig dersom den beskrevne fremgangsmåten ikke er fulgt. For det andre har entreprenøren en varslingsplikt etter NS 8405 pkt. 42.1 og NS 8407 pkt. 49.1 for forhold som kan medføre skade. Entreprenøren blir ansvarlig dersom entreprenøren har unnlatt å varsle om fare for skade som entreprenøren kjente til, og det unnlatte varslet forårsaket skade. For det tredje blir entreprenøren ansvarlig dersom skaden skyldes uaktsomhet hos entreprenøren.

En særlig problemstilling er hvem som er ansvarlig dersom fremgangsmåten ikke er beskrevet av byggherren, og skaden ikke skyldes at entreprenøren har opptrådt uaktsomt. Ordlyden i NS 8405 pkt. 42.3 og NS 8407 pkt. 49.3 kan tilsi at entreprenøren er ansvarlig. Reelle hensyn kan også tilsi at entreprenøren er ansvarlig, ettersom det i et slikt tilfelle er entreprenøren som har valgt fremgangsmåten som forårsaket skaden. I juridisk teori er det imidlertid uttalelser om at byggherren er ansvarlig dersom entreprenørens utførelse kan karakteriseres som en normal og vanlig fremgangsmåte.

Tilfeller hvor ansvarsfordelingen etter NS 8405 eller NS 8407 ikke gjelder

Partene kan avtale en annen ansvarsfordeling enn den som følger av standardkontraktene, og det gjøres fra tid til annen i praksis. I slike tilfeller avtaler man gjerne ansvarsfordelingen for en konkret risiko som er i prosjektet. Dette kan for eksempel være risikoen for at det skal oppstå skader på en konkret nabobygning i forbindelse med grave- eller sprengningsarbeider. I den forbindelse avtaler man gjerne at den av partene som er ansvarlig skal tegne en særlig forsikring for den konkrete risikoen.

Det kan også tenkes at partene verken har anvendt en standardkontrakt eller inntatt en bestemmelse om ansvarsfordeling i entrepriseavtalen. I slike situasjoner må det foreligge et ansvarsgrunnlag for at man skal kunne fremme et regresskrav mot medkontrahenten. I praksis vil dette si at medkontrahenten må ha opptrådt uaktsomt. I visse tilfeller vil det også kunne være grunnlag for et objektivt ansvar. Dette vil bl.a. gjelde for sprengningsarbeider eller andre arbeider som har et særlig skadepotensiale. Et praktisk eksempel er at byggherren har blitt holdt ansvarlig etter naboloven for skade forvoldt på naboeiendommen. Dersom skaden skyldes en uaktsom handling av entreprenøren, eller er forårsaket av forhold som det er knyttet et objektivt ansvar til, vil byggherren kunne kreve regress av entreprenøren.

Ansvarsforsikring

Etter NS-kontraktene har entreprenøren plikt til å tegne ansvarsforsikring. Forsikringen skal dekke entreprenørens erstatningsansvar utenfor kontrakt. Dette gjelder uavhengig av om det gjelder skade på byggherrens eller tredjepersons eiendom, og uavhengig av om erstatningsansvaret er basert på objektivt ansvar eller uaktsomhet.

Ansvarsforsikringen skal være på slike vilkår som er vanlige for den type arbeid entreprenøren skal utføre. Det er i den forbindelse viktig å være klar over at de generelle ansvarsforsikringer som tilbys ikke nødvendigvis dekker alle entreprenøraktiviteter. For aktiviteter som sprengning, rivning og peling vil det kunne være nødvendig å tegne tilleggsforsikring.

Entreprenøren er ikke erstatningsansvarlig for skade som er forvoldt av en underentreprenør, med mindre entreprenøren selv har opptrådt uaktsomt eller kan holdes ansvarlig for skaden på annet grunnlag. Entreprenøren har imidlertid en plikt til å sørge for at det foreligger ansvarsforsikring også for underentreprenørene. Dette kan enten skje ved at underentreprenørene er dekket under entreprenørens forsikring, eller ved at entreprenøren sjekker eller sørger for at underentreprenørene har tegnet egen ansvarsforsikring. Dersom underentreprenøren ikke har tegnet forsikring, og det oppstår en skade som underentreprenøren er ansvarlig for, vil det foreligge et kontraktsrettslig mislighold fra entreprenøren. Entreprenøren vil da kunne bli holdt regressansvarlig overfor byggherren for et eventuelt erstatningsansvar byggherren har blitt holdt ansvarlig for overfor tredjeperson.

Byggherren har etter NS-kontraktene ikke plikt til å tegne ansvarsforsikring. Det er likevel ikke uvanlig at byggherren har tegnet en generell ansvarsforsikring som dekker den virksomheten byggherren driver. Dersom man ikke har en slik forsikring, og skal i gang med et prosjekt av en viss størrelse så anbefales det at man tegner en ansvarsforsikring. Dette kan vise seg å være en god investering dersom det i forbindelse med prosjektet det skulle oppstå skader på tredjepersons eiendom.