Rekordmye skog i Norge

Nettotilveksten i norske skoger er på 11 millioner kubikkmeter i året. I tømmermasse tilsvarer det nesten 50 millioner voksne grantrær. Økningen er et resultat av fornuftig skogforvaltning over mange år. Den totale tilveksten er 24 millioner kubikkmeter. Bare rundt tredjedelen av dette hogges for industriell utnytting. Vi skulle gjerne hogget mer, sier administrerende direktør Ivar Korsbakken i Norges Skogeierforbund til nyhetsbyrået Newswire. Korsbakken presiserer at tilveksten skjer i eksisterende skog, og skogarealet i Norge ikke øker. Burde vært mer Sverige og Finland hogger henholdsvis 70 og 80 prosent av tilveksten. Forskjellen mellom Norge og nabolandene kan delvis forklares med geografiske ulikheter. Men den skyldes også transportkostnadene. Avgiftsglade samferdselspolitikere i Norge spiser opp en betydelig del av det potensialet for verdiskapning som kunne økt aktiviteten og sikret levende norske bygder, sier Korsbakken. Skogbruket er en viktig del av norsk økonomi. Skogeierne hentet ut 2,4 milliarder kroner, mens eksporten av trelast, cellulose og papirmasse utgjør 13 milliarder kroner. Rovhogst For hundre år siden var holdningen til skogforvaltning en annen. Før i tiden hogg man for fote uten å tenke på etterveksten. På slutten av 1800-tallet var skogen rundt de største byene rett og slett hogget ned, forteller Korsbakken. På begynnelsen av 1900-tallet begynte imidlertid fagfolk å rope varsko. Godt samarbeid mellom skogeiere og myndigheter resulterte i nye skoglover, som satte en stopper for rovhogsten. Man bestemte seg for å begynne med skogplanting og fremtidsrettet skogforvaltning. Plantingen var på topp i 1950- og 60-årene med opptil 100 millioner trær i året. I dag går skogbrukerne mer og mer over til små hogstflater og systematisk foryngelse. Nå er det bærekraftig forvaltning som skal sikre utnyttelse av skogen som fornybar ressurs, sier Korsbakken.