Les Byggeindustrien digitalt
Onsdag og torsdag samler statsminister Erna Solberg (H) sine statsråder på Statsministerens kontor for å legge siste hånd på neste års statsbudsjett.
Sentralt i arbeidet står tiltak for å få ned arbeidsledigheten, som har økt kraftig etter utbruddet av koronavirus og nedstengingen av norsk økonomi i vår.
I vårens reviderte budsjett kuttet regjeringen formuesskatten på arbeidende kapital – i praksis utstyr og maskiner i bedriftene – med 1,3 milliarder kroner.
– Det er et effektivt tiltak for å sikre lønnsomheten i bedriftene. Skal du ha jobber, må bedriftene kunne ansette folk. De trenger lønnsomhet og kan ikke drive uten det, sier Ropstad til NTB.
Barne- og familieministeren er denne uken tilbake på jobb etter noen ukers pappapermisjon.
– Skape aktivitet
Formuesskatten er redusert flere ganger siden Høyre og Frp kom til makten i 2013, både gjennom økt bunnfradrag og redusert sats.
Men grepet er omstridt, og kritikerne på rødgrønn side viser til at regjeringen ikke kan dokumentere at kuttene faktisk bidrar til å skape jobber.
Ropstad viser til at jobbskaping og vekst kommer like under behovet for å beskytte sårbare grupper, liv og helse og barn og unge på regjeringens prioriteringsliste.
– Det handler om tiltak både for å skape aktivitet, stimulere til forbruk og for at bedriftene skal fortsette å produsere. Vi må gjøre det enklere å ansette flere, sier han.
Ved utgangen av juli var det registrert 232.700 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav, noe som utgjør 8,2 prosent av arbeidsstyrken.
Historisk fall
Nye SSB-tall viste tirsdag at det norske bruttonasjonalproduktet falt med 6,3 prosent i årets andre kvartal.
– Det viser at vi er i en veldig krevende situasjon fortsatt, sier Ropstad.
Usikkerheten om utviklingen videre er stor. I revidert nasjonalbudsjett i mai anslo regjeringen en vekst på mellom 4 og 7 prosent neste år etter et fall på 4 prosent i år.
Nav anslo i juni en gjennomsnittlig ledighet på 4,0 prosent i 2021, men at andelen kan falle til 3,1 prosent i et optimistisk scenario.
I en pessimistisk prognose, med en ny smittebølge og innstramming i tiltakene, kan derimot ledigheten øke til 6,1 prosent i snitt, tror Nav.
CCS-beslutning
Regjeringen har for lengst varslet en beslutning om å investere i anlegg for karbonfangst og -lagring (CCS) i 2021-budsjettet. Men det er uklart om den vil gå for null, ett eller to anlegg.
Arbeiderpartiet mener regjeringen må gå inn for full pakke på CO2-rensing i Norge: to anlegg til en anslått prislapp på 25,1 milliarder kroner.
– For å få til dette, og for at Norge skal beholde ledertrøya her, trenger vi en investeringsbeslutning allerede i neste års statsbudsjett om to fullskala CCS-anlegg, sier Aps Espen Barth Eide til NTB.
Frp-trusler
Neste års statsbudsjett legges fram 7. oktober. Mindretallsregjeringen må deretter ut i vanskelige forhandlinger med Frp for å sikre flertall for budsjettet.
Frps Oslo har vedtatt ultimate krav om at Norge ikke skal ta imot noen kvoteflyktninger fra FN i 2021, og at offentlige pensjoner skal reguleres i tråd med prisveksten i Norge, ifølge Dagbladet. Forslagene skal behandles av Frps landsstyre i september.
Ropstad tar signalene med ro og viser til formuleringene i regjeringsplattformen fra Granavollen. Da var de fire partiene på borgerlig side enige om å ta imot 3.000 kvoteflyktninger.