NBBL og Bård Folke Fredriksen foreslår forenklinger i søknadsplikten for solcelleanlegg montert på vanlige boliger.

NBBL-sjefen krever regelendring: - Byggesaksbehandlere skal ikke være «smaks-politi»

Klimaetaten i Oslo kommune støttet solcelleprosjekt med millionbeløp, så sa Plan- og bygningsetaten nei med bakgrunn i visuelle årsaker. Nå ber Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) regjeringen om at borettslag og sameier skal få lov til å legge solceller på tak uten å søke kommunen.

– Vi trenger en lovgivning som er enkel og forutsigbar, og ikke til hinder for klimatiltak i eksisterende boliger, skriver administrerende direktør Bård Folke Fredriksen i NBBL et brev til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

Bakgrunnen for kravet til NBBL er at borettslaget Olsengården på Bjølsen i Oslo nylig fikk nei til å etablere solceller på taket av «visuelle» hensyn.

Plan- og bygnigsetaten begrunner avslaget slik:

«Plan-og bygningsetaten vurderer at solcellepanelene som søkes etablert påtakflatene ikke tar tilstrekkelig hensyn til bygningens arkitektoniske verdier, og følgelig heller ikke har gode nok visuelle kvaliteter i forhold til omgivelsene.»

Saken ble først omtalt av Aftenposten.

Det som gjør saken ekstra spesiell er at borettslaget fikk avslag til tross for at Klimaetaten i samme kommune allerede hadde gitt 1,1 millioner kroner støtte til pilotprosjektet.

Enova har også gått inn med 1,2 millioner.

– Vilkårlig og meningsløst

NBBL beskriver vedtaket i hovedstaden som vilkårlig og meningsløst.

– Dette handler bare om smak og behag. Anlegget vil knapt være synlig fra gateplan. Byggesaksbehandlere har viktigere saker å løse enn å være et smaks-politi, sier Bård Folke Fredriksen i en kommentar til Byggeindustrien.

NBBL ønsker seg derfor en forenkling av regelverket.

I brevet til Nikolai Astrup skriver de:

«I dag er det unntak fra søknad for solenergianlegg på småboliger. NBBL mener det bør være tilsvarende unntak for oppføring på vanlige boliger, herunder blokkbebyggelse organisert som borettslag eller sameier. Departementet bør i tillegg vurdere om solanlegg som produserer strøm er en bygningsteknisk installasjon, og omfattet av søknadssystemet. Elektriske anlegg i bygninger sorterer som kjent inn under eltilsynsloven. Da kan solstrømanlegg holdes helt utenfor bygningsdelen av loven».

Byråden har bedt Plan- og bygningsetaten finne løsning

Byggeindustrien var tirsdag ettermiddag i kontakt med Plan- og bygningsetaten i Oslo, men de har ikke mulighet til å kommentere saken før onsdag.

Byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) har gitt følgende kommentar til Aftenposten om saken:

– Jeg har bedt PBE om å finne en løsning på dette, slik at man får på plass solcellepaneler her, sier Marcussen.

Ifølge Aftenposten varsler byråden samtidig at de vil gjennomgå reglene for solcellepaneler for å gjøre dem «enkle og forståelige» også for lekfolk.

– Ut fra denne saken er det tydelig at det trengs en gjennomgang. Vi må forsikre oss om at kommunen bidrar til at vi får på plass solcellepaneler flere steder, sier Marcussen.

– Det er bra at etaten har høy faglig integritet og at de ønsker at det estetiske er på plass. Samtidig er vi nødt til å strekke oss ganske langt for å nå målsetningen vi har om å bli verdens første utslippsfrie storby, sier Marcussen til Aftenposten.