Mye snusk rundt konkursene

Hvert eneste år åpnes det en rekke konkurser rundt om i hele landet. Oversikten vi i Byggeindustrien bringer hver søndag viser at det er mange selskaper som går konkurs også innen byggenæringen.

Faktisk er det slik at det så langt i år er registrert flest konkurser i nettopp bygg og anlegg – samt innen varehandelen. Slik var det for hele fjoråret også.

Det er mange årsaker til at bygg og anlegg er så tungt representert i konkursstatistikken – men det er på mange måter lett å starte virksomhet tilknyttet denne næringen og byggenæringen er dominert av mange små selskaper spredt over hele landet. Det er også slik at virksomhetene er sterkt påvirket av konjunktursvingninger, mange av selskapene tar stor risiko i kompliserte prosjekter, kontrakthierarkiet gjør at enkelte virksomheter kan slite med å holde seg flytende – men aller viktigst er at bygg og anlegg rett og slett er Norges største landbaserte næring – og er preget av stor gründervirksomhet. Om vi ser på antall nystartede selskaper, ligger bygg og anlegg helt i toppen her også.

Like bekymringsfullt som antallet konkurser, er forholdene rundt selve konkursene. Her snakker vi ikke kun om bygg og anlegg – men konkurskriminalitet som et samfunnsproblem. Finansavisen skriver mandag at Kripos anslår at det foregår straffbare forhold i over halvparten av konkursene her til lands. Dette er selvsagt alarmerende i seg selv – men det er også meget bekymringsfullt at man ikke setter inn riktige og nok ressurser til å avdekke forholdene.

Om over halvparten av landets konkurser er omfattet av en eller annen form for lovbrudd, er det åpenbart at tilknyttede aktører og samfunnet går glipp av enorme verdier. Hovedutfordringen skal være at personer prøver å skjule verdier som finnes i selskapet når en konkurs åpnes. Dermed forsvinner disse verdiene fra boet - hvor kreditorene skal hente ut sine rettmessige eiendeler. Tidligere spesialetterforsker i Kripos, Thomas Dahl som nå jobber i BDO, peker i mandagens utgave av Finansavisen på at hovedårsaken til at så store verdier forsvinner, er for lite fokus på elektronisk bevissikring. Om man hadde satt inn nok ressurser i den elektroniske jakten, kunne langt større verdier blitt sporet opp og blitt overført boet og kreditorene.

Dette er åpenbart et kjempestort samfunnsmessig problem som man må ta tak i – og det må sette inn større ressurser og tyngre kompetanse innen de riktige feltene. Vi vil tro at en tyngre elektronisk etterforsking også vil kunne avsløre andre uregelmessigheter tilknyttet de aktuelle virksomhetene. Nå skal vi huske på at det slett ikke er ulovlig å gå konkurs – men altfor mange bruker en konkurs til å sikre verdier til egen vinning – og det er viktig at konkursrytterne ikke får fortsette å tjene seg rike på andres bekostning.