En oversikt Byggeindustrien har fått fra Bane NOR tyder på at divisjonen som har ansvaret for den største moderniseringen av jernbanen i norgeshistorien, har utfordringer med å holde på kompetanse internt og at man har sliter med kontinuitet på ledersiden. Illustrasjonsfoto: Bane NOR

Milliardprosjektet ERTMS sliter med å holde på kompetanse: På ett år brukte Bane NOR-divisjon nesten 200 millioner på innleide konsulenter

Konsulentregningen endte på 191.614.750 kroner, inklusiv moms, i 2018. Samtidig har Bane NORs digitalisering og teknologidivisjon utfordringer med å holde på egen kompetanse. Turnoveren har så langt i år passert 11 prosent og fire ledere har forsvunnet ut i samme periode.

ERTMS

Hele det norske jernbanenettet skal innen 2034 utstyres med det felleseuropeiske togkontrollsystemet ERTMS (European Rail Traffic Management System).

Da vil 4.337 km jernbane og rundt 500 kjøretøy være utstyrt og i drift med ERTMS.

Med en kostnadsramme på over 25 milliarder kroner er dette et av Norges største digitaliseringsprosjekter for tiden. Prosjektet omfatter flere tekniske anlegg som sporveksler, kabler og veisikringsanlegg ved planoverganger.

Kilde: Regjeringen.no

Signalfeil på jernbanen rammer nesten daglig norske togpassasjerer i form av innstilte eller forsinkede tog.

En oversikt Aftenposten presenterte på sensommeren i år, viste at 2.069 tog ble innstilt over hele landet i løpet av en toukersperiode i august. 989 var planlagt innstilt, 1080 innstillinger var ikke planlagt.

For å få bukt med signalproblemene, blir det brukt milliarder av kroner på å erstatte dagens utdaterte teknologi med databaserte ERTMS, et felles digitalt europeisk signalsystem.

ERTMS-prosjektet, som Bane NOR har døpt «jernbanens digitale revolusjon», har alene en kostnadsramme på 25 milliarder kroner og skal gi en mer stabil jernbane med høyere punktlighet, økt sikkerhet og på sikt mer kapasitet.

Det er digitalisering- og teknologidivisjonen i Bane NOR som har ansvaret for å lose ERTMS-programmet i havn innen 2034.

I tillegg til ERTMS-programmet, har divisjonen ytterligere fire enheter: Signal, kjøreveis-IKT, teknologi, utvikling og Innovasjon og IKT.

En oversikt Byggeindustrien har fått fra Bane NOR tyder på at divisjonen som har ansvaret for den største moderniseringen av jernbanen i norgeshistorien, har utfordringer med kontinuitet på både medarbeider- og ledernivå, samt at konsulentbruken er høy.

Har 150 innleide konsulenter

  • I 2018 endte regningen for innleide konsulenter i digitalisering- og teknologidivisjonen på 191.614.750 kroner, inklusiv merverdiavgift.
  • Digitalisering- og teknologidivisjonen, som har 623 fast ansatte, har per dags dato 150 innleide konsulenter.
  • I ERTMS-programmet er det 63 innleide årsverk.

Passerte 11 prosent turnover i 2019

  • Fra Bane NOR ble etablert i 2017 og frem til 24. august 2019, har til sammen 134 personer sluttet i digitalisering- og teknologidivisjonen.
    Av de 134 personene som har sluttet, er fire blitt sagt opp. 13 har vært midlertidig ansatt, mens 19 personer har gått av med pensjon.
  • Turnoveren i divisjonen totalt er så langt i 2019 på 11,07 prosent. Inkludert personer har gått av med pensjon eller skiftet jobb internt i Bane NOR, er turnovertallet 8,16 prosent. Til sammenligning var Bane NORs totale turnover for hele 2018 på 7 prosent, og 5,6 prosent i 2017.
  • I ERTMS-programmet har turnoveren ligget på rundt 11 prosent fra 2017 til 2019, ifølge Bane NOR.

Åtte ledere har forsvunnet ut siden 2017

  • Bane NOR opplyser at tre direktører, to avdelingsledere og tre seksjonsledere har sluttet i divisjonen siden statsforetaket ble opprettet i 2017.
  • Fire av disse lederne har nylig forsvunnet ut. Bane NOR oppgir at to direktører og to avdelingsledere sluttet i 2019. Bane NOR vil ikke opplyse hvilke avdelinger og enheter lederne jobbet i.

Konserndirektør forsvarer konsulentbruk

Sverre Kjenne er programdirektør for ERTMS og konserndirektør i digitalisering og teknologidivisjonen i Bane NOR. Han forsvarer innleiebruken. Foto: Bane NOR

Sverre Kjenne, som er leder for både digitalisering og teknologidivisjonen og ERTMS-programmet som henholdsvis konserndirektør og programdirektør, forsvarer konsulentbruken.

Han sier at en utgift på nær 200 millioner kroner inklusiv moms i 2018 er et planlagt tall.

– Vi er fornøyde med nivået på vår innleieandel, og dette er en planlagt situasjon fra vår side. Vi har sagt at dersom vi har behov for en spisskompetanse i mindre enn to år, så skal vi vurdere innleie. Er det snakk om mer enn to år, så søker vi etter fast ansatte. Ser du for eksempel på ERTMS-programmet vårt, så har det en innleieandel på rundt 25-30 prosent. I dette prosjektet har vi behov for en spesiell type spisskompetanse i en kortere periode, noe som forklarer behovet for innleie. Jeg kjenner ingen andre program som har et så lavt nivå av innleie, sier Sverre Kjenne.

– Så dette er ikke for å dekke over et behov som kommer i form av store utskiftninger og kompetanse som forsvinner ut?

– Nei, det er det ikke. Hovedårsaken til innleie er som sagt å tette et midlertidig behov for spesifikke oppgaver i en spesifikk periode. Kjernekompetanse som vi ønsker skal bli med oss videre i Bane NOR, skal vi ansette.

– Hvor mange mennesker jobber med ERTMS-programmet nå og hvor mange i dette programmet er innleide konsulenter?

– Vi har 214 årsverk i ERTMS, men dette er et program som drar inn folk fra ulike deler av divisjonen og fra hele Bane NOR. Det er 91 personer som er ansatt i selve programmet, og totalt 63 årsverk som er innleid. Vi holder oss på en innleieandel på mellom 25 og 30 prosent, som også er det tallet vi har planlagt å ligge på.

– Og det er et akseptabelt nivå?

– Ja. Det er mer enn akseptabelt. Det er en målsetting for oss å holde innleieandelen mellom 25 og 30 prosent. I et så omfattende program som ERTMS, vil det som sagt være behov for spisskompetanse i ulike faser. Det søker man å dekke med innleie, sier Kjenne.

– Hvilke områder jobber de i innleide innenfor?

– Det er god spredning av stillinger og arbeidsoppgaver. Det er alt fra spisskompetanse på cybersikring til signalfolk, som hjelper oss der vi har topper. Vi har leid inn en del spisskompetanse på IT-fag. Det som er fellesnevneren, er at vi gjør en vurdering av om arbeidsoppgavene som skal løses, varer i mer enn to år.

– Vi har fått kostnadstallene for 2018 som viser en innleiekostnad på i underkant av 200 millioner, hvordan er kostnadsutviklingen i 2019?

– Den er jeg ikke helt sikker på, men den vil jeg anta er ganske jevn, sier Sverre Kjenne.

Lederen er ikke uroet over turnovertall
Kjenne sier til Byggeindustrien at han heller ikke er uroet over turnovertallene, verken i divisjonen eller i ERTMS-programmet.

– Når du driver en kompetansevirksomhet, så investerer du i mennesker. Du ønsker naturligvis å ha kompetansen hos deg, og jeg har alltid vært opptatt av å holde uønsket turnover på et lavt nivå. Kikker du bak tallene og fordeler turnoveren ut over periode på flere år, er du nede i syv-åtte-prosent, og dette er ikke et høyt tall sammenlignet med andre kompetansebedrifter i landet, sier Sverre Kjenne.

– Men tallene vi har fått fra dere viser at turnoveren i divisjonen så langt i 2019 er på 11,07 prosent?

– Ja, men i det tallet finner du også personer som har gått over til jobber i andre deler av Bane NOR. Målet for oss er å holde på kompetansen i vår divisjon. Uønsket turnover har opptatt meg i alle år, det har høy prioritet i ERTMS og divisjonen, og vi jobber med å videreutvikle og beholde kompetansen hos oss. Men det å ha gode folk i andre deler av Bane NOR er også viktig. Samtidig er endringer litt av naturens gang i en kompetansebedrift. Det er et bedre jobbmarked i 2019 enn hva det var for noen år siden og spesielt hard konkurranse om IT- og signalressurser, sier Sverre Kjenne.

– Oversikten vi har fått viser at det også at det har vært mange utskiftninger på ledersiden i divisjonen, hva skyldes det?

– Hvordan definerer du mange? Ser du på hele perioden fra 2017 til 2019 så har det sluttet tre direktører hos oss. Det synes jeg ikke er unaturlig i en periode på nesten tre år, sier Sverre Kjenne.

– Men to av de tre direktørene sluttet nå i 2019, altså ikke i løpet av treårsperioden du nevner. I tillegg er det to avdelingsledere som nylig har forsvunnet ut. Hva er årsaken til at det kommer så mange lederskifter så tett?

– Dette er ikke saker som er beslektet. Det er ingen fellesnevner. Men jeg kan ikke gå inn på bakgrunnen for hvorfor de har sluttet.

– Det er tilfeldig at to direktører og to avdelingsledere slutter i 2019?

– Ja, jeg kan i alle fall ikke se noe annet som ligger bak enn det. Det er i alle fall ikke planlagt, sier Kjenne.

Sverre Kjenne mener ikke turnovertallene representerer noe fare for fremdriften i ERTMS-prosjektet som skal være ferdig innen 2034.

– Som leder av et så stort prosjekt som ERTMS-utbyggingen, så har du mange ting du uroer deg over. Men vi jobber for å nå de tidsplanene som er satt, og det er ingen ting som tyder på at vi ikke skal klare de fristene vi jobber etter, sier Kjenne.

Jernbanedirektoratet: Ikke meldt om kostnadsøkning eller forsinkelse

Kirsti Slotsvik, direktør i Jernbanedirektoratet. Her fra da hun gjestet Byggeindustriens podkast Byggeplassen for å snakke om utviklingen i norsk jernbane. Arkivfoto: Trond Joelson

Byggeindustrien har spurt jernbanedirektør Kirsti L. Slotsvik hvordan Jernbanedirektoratet vurderer de høye konsulentkostnadene, turnovertallene og lederutskiftningene i digitalisering- og teknologidivisjonen.

I en e-post til Byggeindustrien skriver jernbanedirektøren:

«Vi er kjent med turnover i ERTMS-prosjektet, både leverandører av ERTMS-tjenester/systemer og Bane NOR har et felles og samtidig behov for høyt kvalifiserte medarbeidere i tråd med utviklingen av ERTMS-prosjektet. Vi er kjent med at dette har stor oppmerksomhet i Bane NOR, men det er ikke meldt kostnadsøkning eller forsinkelse i prosjektene, herunder ERTMS-prosjektet, som skyldes konsulenter og turnover i Bane NOR.

ERTMS-prosjektet er et prosjekt med høy risiko pga. kompleksitet og størrelse, som påvirker dagens infrastruktur vesentlig. Det er ikke meldt tids- eller kostnadsendringer i prosjektet.»