Kunnskapen må samordnes

Publisert 15.11.2005 09:30

Naturen har nok en vist sin kraft for innbyggerne i Norge. En bygningsarbeider mistet livet i er ras i Åsane. Tusenvis av mennesker har vært isolert, mange titalls ras har hindret kommunikasjonen og uværet førte til kaos, spesielt på Vestlandet. Det er ikke mange måneder siden liv gikk tapt i et ras etter uvær også i Fana. Trenden ser ut til å være klar, vi vil i tiden fremover stadig oftere få oppleve naturens enorme krefter. Da er det viktig å være godt forberedt.

Man kan aldri gardere seg 100 prosent mot naturen. De siste tids hendelser rundt om i verden viser hvilke enorme krefter som kan skylle inn over bebodde områder. Og det er ikke bare i utlandet dette skjer. Også vi i Norge må ta inn over oss en utvikling hvor ekstremvær vil være med å prege livene våre. Da er det viktig å være så godt forberedt som mulig. Vi har flere offentlige instanser som skal forebygge og verne mennesker og infrastruktur/materielle verdier mot skader. Det kan stilles spørsmålstegn om disse instansene i dag arbeider optimalt. For eksempel ligger i dag Meteorologisk institutt under Utdannings- og forskningsdepartementet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er underlagt Olje- og energidepartementet. Norges geologiske undersøkelse (NGU) er underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Vi mener disse instansene burde ha en felles statsråd. Instansene gjør i dag en god innsats, men vi mener at de med samme tilhørighet vil kunne arbeide enda bedre. Tilgangen til felles informasjon vil kunne bli bedre, og fordelingen av ressursene kan bli mer samordnet. All kunnskapen stiftelsen Norges Geotekniske Institutt (NGI) sitter på må selvsagt også koordineres med de statlige miljøene. Spre kunnskapen Statens vegvesen og Fylkeskommunene sitter også på mye viktig kunnskap. Men landets kommuner, som varierer mye i størrelse, har veldig ulik kunnskap rundt hvordan man skal takle naturens krefter. Det er viktig at også disse kommunene får ta del i kunnskapen de andre instansene sitter på. Kunnskapsoverføring blir meget viktig, slik at man kan redusere skadene mest mulig. Nå er det også viktig å lytte til de eldste i samfunnet. De kan ofte si hvor ras har gått tidligere. De sitter på en nyttig kunnskap vi må ta med oss videre. Det ligger også mye nyttig informasjon i gamle data som er samlet inn av ulike instanser opp gjennom årene. Men vi ser også nå at det går ras hvor man tidligere aldri har opplevd dette. Derfor er det viktig at det settes av nødvendige ressurser til forebyggende arbeid og til å takle uværet på en best mulig måte. Skademeldingene renner nå inn til forsikringsselskapene, og preventivt arbeid vil lønne seg for samfunnet. For uværet vil slå til igjen. Det behøver slett ikke bli lenge til neste gang....