Elisabeth Schjølberg. Foto: Multiconsult
Elisabeth Schjølberg. Foto: Multiconsult

Kultur for kreativitet - viktig nøkkel i omstilling

Muligheter, muligheter! «Dette koster for mye» er i ferd med å bli erstattet med «muligheter!» når det er snakk om det «grønne skiftet». Vi hører om investeringsvilje: Ny industri skal utvikles. Og vi hører at byggenæringen, som i dag står for en stor andel av utslipp, må være en del av løsningen.

Innlegg av:

Dr. ing. Elisabeth Schjølberg
Stolt medlem av Norsk Betongforening (NB) og Norsk forening for fjellsprengningsteknikk (NFF).

Kreativitet snakkes det ikke så høyt om i denne sammenheng, men de som deltok på betongforeningens «Norsk betongdag» i oktober, fikk oppleve en næring i fullt firsprang fremover for å utvikle bærekraftige løsninger når det gjelder materialvalg og optimalisering av materialbruk.

Det er den samme næringen som skapte de enorme plattformene som var en viktig nøkkel til vår egen oljealder. Det skjedde bl.a. ved en grensesprengende utvikling av betongmaterialet som omfattet både utvikling av sementkvaliteter, tilslag, tilsettingsstoffer og ikke minst produksjonsteknologien.

Innovasjon og kreativitet ga oss plattformene og vil være nødvendig også for det grønne skiftet. Her den karakteristiske Draugen-plattformen. Til høyre flotellet Regalia. Foto: Hans Sæbø/Shell

Innovasjon og kreativitet ga oss plattformene og vil være nødvendig også for det grønne skiftet. Her den karakteristiske Draugen-plattformen. Til høyre flotellet Regalia. Foto: Hans Sæbø/Shell

Aktiviteten skapte interesse for betongfaget hos studentene. Mange hadde sommerjobb ved plattformproduksjonene som ga et minne for livet. Vi fikk en kultur for utvikling og kreativitet som ga resultater også onshore som blant annet Reidar Kompen beskriver i artikkelen «Sprøytebetongens historie i Norge»[i]: «En kan knapt tenke seg å drive en tunnel uten å ha mulighet for å sikre med sprøytebetong. Bergmassekvaliteter som tidligere var tidkrevende og problematiske å drive gjennom, håndteres raskere og sikrere takket være en pålitelig teknologi med høykapasitets sprøyterigger og fiberarmert våtsprøytebetong».

Dette kom ikke av seg selv. Kompen beskriver flere hendelser og entusiaster som bidro til at vi kom hit. Det handlet om kunnskap på flere områder: Både teori og praktisk kunnskap samt personer med ståpåvilje og ønske om å finne gode løsninger. Og det handlet om kunder som var villige til å ta i bruk teknologien. Han beskriver en nærmest revolusjonerende utvikling som startet i 1978, der Hans Petter Thorsteinsen i Høyer-Ellefsen AS koplet de mulighetene som utviklingen av betongteknologien og betongpumper ga. Helt sentralt for å kunne realisere mange av de norske tunnelprosjektene i Norge, som vi i dag regner som en selvfølge.

Thorsteinsen så muligheter fordi han hadde erfaring og oversikt. Kreativitet handler nettopp om å kunne kople innsikt og oversikt til nye løsninger. Man snakket ikke så mye om innovasjon, men det var innovasjon det det var; bruk av silika, utviklingen av tilsetningsstoffer, bruk av stålfiber – alt for å utvikle anvendbarheten på betongen.

Eksemplene over er enkle og ikke enestående. Kunnskap ble delt og det er mange som kan bidra med fortellinger fra utviklingen av våtsprøytemetoden fra ulike typer anlegg i inn- og utland. På en tid var Norge så langt fremme at vi eksporterte betydelig utstyr og kompetanse innen våtsprøytebetong. De

viser at innovasjon og kreativitet har vært viktig i byggenæringen. Det er neppe kontroversielt å anta at kreativitet sannsynligvis vil være avgjørende også for det grønne skiftet. For å sikre at det som nå investeres i det grønne skiftet, faktisk gir løsninger som står seg over tid.

Det kan virke som kreativitet er forbeholdt yrkesutøvere i de estetiske fagene. Når unge i yrkesvalgssammenheng forteller at de ønsker å ha et yrke der de kan bruke de kreative sidene sine, er det neppe i byggenæringen de tenker seg en karriere. Det er synd, for både i byggenæringen og i andre ingeniørfag har de kreative sjelene mulighet for å realisere sine kreative drømmer og i tillegg få lønn som fortjent. Men noen av dem trenger sannsynligvis hjelp til å skjønne denne muligheten!

Jeg har mange ønsker for det nye året. Ett av dem er at vi som er i byggenæringen litt oftere snakker om de kreative elementene som våre yrker representerer og deler små og store historier om de små og store trinnene vi gjør for å bevege oss fremover. Både sammen med våre nærmeste, men oftere og mer i det offentlige rom. Og i mars skal neste pulje gjøre sine valg som forteller hvilken vei de vil gå. Vi er mange ansatte i næringen og det finnes mange gode historier som fortjener å bli fortalt.

Godt nytt år!


[i] Sprøytebetongens historie i Norge. Bergets beseirere. Norsk forening for fjellsprengningsteknikk, 2020

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.