Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB

Kraftig vekst i mottakere av arbeids­avklaringspenger

Ved slutten av 2024 mottok 158.539 personer arbeidsavklaringspenger, noe som er 9500 flere enn for ett år siden.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel.

Dette tilsvarer en vekst på 6,3 prosent.

– Vi har et høyt sykefravær i Norge. Det er det høyeste siden svineinfluensaen for 16 år siden. Et høyt sykefravær og flere langtidssykmeldte kan føre flere over på andre ytelser, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.

Ved utgangen av desember i fjor mottok 4,5 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år arbeidsavklaringspenger (AAP). Det er en økning på 0,3 prosentpoeng i løpet av de siste 12 månedene.

Økning på 17 prosent

Aldri før har det vært flere som begynner å motta arbeidsavklaringspenger. I løpet av fjerde kvartal i 2024 var det rundt 18.700 personer som begynte å motta ytelsen. Det er det høyeste antallet i løpet av et kvartal siden ordningen ble innført i 2010, og en økning på 17 prosent fra tilsvarende periode i 2023.

Antallet som slutter å motta AAP, har gradvis økt etter pandemien. Veksten er størst blant dem under 30 år, hvor antallet som sluttet, lå rundt 13 prosent over fjoråret.

– Det vi vet, er at i underkant av halvparten av dem som slutter å motta AAP, går over til uføretrygd. Bare 20 til 25 prosent er registrert med arbeidsforhold uten å samtidig motta ytelser fra Nav. Derfor er det så viktig at vi prioriterer tidlig innsats for de som trenger oss mest. Det vet vi vil ha stor betydning for å sikre at flere kommer i jobb, sier Holte.

Bekymret

– Jeg er bekymret over vekst i antall nye mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det er for mange som ikke står i jobb i Norge. Å falle utenfor er verken bra for den enkelte eller for samfunnet, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) til NTB.

Hun mener de nye tallene understreker viktigheten av en forsterket innsats for å redusere sykefraværet.

– Vi må sørge for at flest mulig kommer tilbake i jobb og utdanning, ikke over på uføretrygd. Derfor har vi satt av 770 millioner kroner mer i år for å få flere i jobb i år. Flere unge må inn i arbeid, og vi jobber bredt for å nå målet. I 2023 fikk vi på plass ungdomsgarantien som sikrer unge under 30 år at én kontaktperson i Nav skal gi tett, tidlig og tilpasset oppfølging. I år setter vi i gang et nytt ungdomsprogram. Det vil gi unge aktivitet og inntekt, men hvor man ikke trenger å være syk for å være med, sier Brenna.

Powered by Labrador CMS