Flammene stiger fra tretoppene i Donnie Creek i provinsen British Columbia 2. juli. Årets brannsesong i Canada er den verste noensinne, ifølge det canadiske skogvesenet. Foto: Noah Berger / AP / NTBKampen mot brannene i Canada er blitt et internasjonalt foretakende, med over 3200 brannmannskaper fra ulike land. Foto: Noah Berger / AP / NTBPrislappen for å bekjempe skogbrannene i Canada kan bli rekordstor etter årets brannsesong. Foto: Noah Berger / AP / NTBRøyk stiger til værs fra en skogbrann i British Columbia i Canada. Foto: Noah Berger / AP / NTBForkullede trær i Donnie Creek viser effekten skogbranner har hatt i området. Landområder som er nesten like store som Portugal har blitt omgjort til aske. Foto: Noah Berger / AP / NTBSkogbrannene i Canada har røyklagt store deler av USAs østkyst. Her ser en mann ut på frihetsgudinnen i New York gjennom sotete vinduer. Foto: Yuki Iwamura / AP / NTBEn bil kjører forbi svidde trær i provinsen Alberta i Canada. Rekordmange mennesker har blitt evakuert som følge av årets skogbranner i landet. Foto: Noah Berger / AP / NTBEn mann ser utover George Washington Bridge i New Jersey, som 7. juni var røyklagt som følge av skogbrannene i Canada. Foto: Seth Wenig / AP / NTB

Katastrofesommer i Canada – verste brannsesongen noensinne

Det er satt nye rekorder i Canada for totalt område som er nedbrent, antall mennesker som er evakuert, og hvor mye det koster å bekjempe brannene som herjer. Og det er bare halvveis i brannsesongen.

– Det er ingen overdrivelse å si at brannsesongen i 2023 er og vil være rekord på mange måter, sier Michael Norton som er direktør i det canadiske skogvesenet.

Han sier at tørt og varmt vær samt tørke og utsikter til stigende temperaturer framover i hele landet, betyr at det blir mer branner enn normalt også i juli og august.

Hittil i år har det vært 3412 skog- og krattbranner i Canada, langt flere enn gjennomsnittet på 2751. For tiden er det 639 aktive branner, hvorav 351 er ute av kontroll.

Røyklagt

De mange og omfattende brannene har ført til at store deler av landet samt østkysten av USA er blitt røyklagt.

Brannene har lagt 88.000 kvadratkilometer i aske, noe som er på størrelse med den amerikanske delstaten Virginia eller nesten like stort som Portugal. Det er mer enn den tidligere rekorden for et helt år i 1989 og ti ganger så mye som gjennomsnittet halvveis i sesongen.

Norton sier også at over 155.000 mennesker har måttet evakueres, det høyeste tallet på 40 år, og at utgiftene til å bekjempe brannene er kommet opp i 1 milliard canadiske dollar. Det tilsvarer over 8 milliarder norske kroner.

Det at røyken trekker såpass langt nedover USAs østkyst er også et relativt nytt problem.

– Det er en følelse av dommedag, for selv om folk i California tenker at røyk fra skogbranner er normalt fordi det er mer vanlig med skogbranner der, er det ikke normalt her på østkysten, sier Emily Kuchlbauer, som opprinnelig kommer fra California, men som i dag bor i delstaten North Carolina.

Helseskadelig

Helseeksperter sier at røyken fra brannene kan gi helseproblemer for både canadiere og amerikanere, og det er kommet rapporter om at branner i Quebec-provinsen påvirker luftkvaliteten i Europa.

En høyere konsentrasjon av røyk i lufta øker helserisikoen for lungene, hjernen, kognitive funksjoner og til og med fosterutviklingen, ifølge professor i helsevitenskap ved Simon Fraser University, Ryan Allen. I tillegg kan det påvirke hjerte- og nyrefunksjonen, og føre til luftveissykdommer som astma og KOLS.

– Når man er langt unna, er det usannsynlig at konsentrasjonen vil være så høy som den er i nærheten av brannen, og derfor vil helserisikoen være lavere, men helserisikoen er sannsynligvis ikke null, sier han.

Skogbranner utsetter årlig rundt 44 millioner mennesker i verden for helseskadelig luft, og forårsaker rundt 677.000 dødsfall årlig, hvorav 39 prosent er barn, ifølge en 2021-studie fra Storbritannia.

Klimakonsekvenser

En rekke studier har knyttet klimaendringene til økningen i skogbranner i Nord-Amerika. Det er blant annet fordi global oppvarming har økt forekomsten av ekstremvær, spesielt tørke, men også uvær.

Når atmosfæren tørker, suger den fuktigheten ut av trær og planter, noe som gjør at de brenner lettere og raskere. I tillegg fører flere stormer til flere lynnedslag, som igjen kan føre til at skogsområder tar fyr, forklarer brannforsker Mike Flannigan ved Thompson Rivers University.

Varmere vær som følge av global oppvarming påvirker også brannsesongen, som begynner tidligere og varer lengre, sier han.

– På sikt forsvinner ikke klimaendringene eller brannrøyken fordi vi har ikke tatt grep raskt nok til å utgjøre en forskjell, medgir professor Ed Avol ved University of Southern California.

Internasjonal innsats

Kampen mot brannene i Canada er blitt et internasjonalt foretakende, med over 3200 brannmannskaper som er kommet fra USA, Australia, Sør-Afrika, New Zealand, Chile, Costa Rica, Mexico, Spania, Portugal, Sør-Korea og EU for å bistå 3790 brannmenn og Canadas militære.

– Så mange branner som det er i år, og det faktum at det ennå er tre måneder igjen av sesongen, gjør at det ikke er noen tvil hos meg om at det blir ny rekord i hva det koster å bekjempe brannene, sier Norton i det canadiske skogvesenet.

Klimaekspertene tror neppe verden har sett det verste ennå.

– Er dette en ny normal? Nei, det er en ny unormal, sier klimaforsker Michael Mann ved University of Pennsylvania, og fortsetter:

– Det blir bare verre. Hvis vi fortsetter å varme opp kloden slår vi oss ikke bare til rette med et nytt klima, fordi det vil være en stadig bevegelig grunnlinje av verre og verre, sier han.