Jan Eldegard Hjelle. Foto: Tuva Skare

Jan Eldegard Hjelle. Foto: Tuva Skare

Innlegg: Vi kan gjøre norsk havvind til et industrieventyr – er vi i byggebransjen klare?

Det synes å være bred politisk enighet om at utbygging av havvind er en svært viktig del av det grønne skiftet og en stor mulighet for norsk næringsliv. Et svært stort antall vindmøller skal bygges og plasseres til havs for å kunne gi mange GW kraft til både industri og husstander.

Innlegg av:

Jan Eldegard Hjelle, Betongfokus

Dette krever at norske ingeniørselskaper, norske verft og norsk byggeindustri står klare for å levere. Er vi klare for denne utfordringen og tar vår bit eller vil vi stå igjen med lua i handa og se at de utenlandske selskapene spiser opp hele kaka?

For å gjøre havvind konkurransedyktig, er det en forutsetning at kostnader for utbyggingen holdes nede. Det såkalte FLAGSHIP-prosjektet har som et eksempel mål å senke kostnadene for produsert havvind ned til 40-60 EUR pr MWh innen 2030. For å nå dette mener vi at det under utbyggingen må benyttes kontraktsformer som utnytter entreprenørenes og leverandørenes kompetanse i slike komplekse prosjekter. Kontraktsformene må passe for norske entreprenører og tilpasses de risikovurderinger som tilhører byggebransjens prosesser. Dette er en utfordring som bør adresseres både i vindkraftbransjen, Norsk Industri og BNL.

Flere ulike konsepter for havvind-parker er nå under uttesting på METCentre utenfor Haugesund. Ifølge informasjon fra Norwegian Offshore Wind Cluster har den globale produksjonen av havvind økt med mer enn 30% hvert år I det siste ti-året. Den totale kapasiteten på 34 GW I 2021 vil nå 200 – 230 GW allerede I 2030. I dag er det rundt 5.600 havvind-møller i Europa. Dette forventes å øke til mer enn 150.000 enheter innen 2050 og det anslås at 15-20% av disse vil være store flytende konstruksjoner.

Store internasjonale aktører ligger klare for å ta sine biter av dette nye store markedet. Vi har flere sterke norske fagmiljøer i blant andre Aker Solutions, Equinor, Dr.techn. Olav Olsen og andre som er villige til å satse i en ny energiframtid. Dette krever imidlertid at industripolitikken legger til rette for å bygge en sterk norsk verdikjede.

Vi mener målet må være at industri- og teknologibedrifter på flere ulike steder i Norge kan ta del av det som kan bli et nytt stort industrieventyr med tusenvis av nye arbeidsplasser. Havvind kan ta over når olje- og gassproduksjonen gradvis vil bli mindre. Det som er unikt er at vi kan utnytte store deler av den kompetansen vi har bygget opp i Nordsjøen når vi bygger det grønne skiftet med norsk havvind.

Ett av suksesskriteriene for norsk vind-industri er at vi samler oss rundt bygging av de store fundamentene for havvind. Vi som arbeider med betong ser noen muligheter: Fundamentene kan bygges på noen store industriområder langs kysten og norsk leverandørbransje samles til en sterk eksportnæring. Fra disse industriområdene kan møllene slepes til en svært stor andel av de områdene som forventes å bli åpnet for havvind. Fundamentene kan bygges av lokale bedrifter langs kysten og betongløsninger kan utnytte lokale råvarer vi har i Norge. Fundamentene kan serieproduseres med stor kapasitet for å presse kostnader ned. Det må etableres sterke allianser til leverandører av turbiner, tårn, forankringer og kabler for å etablere en solid eksportnæring.

Fakta

Betongfokus er etablert i januar 2022 som en videreføring av arbeidet i de to bransjeforeningene Byggutengrenser og Fabeko – Norsk Fabrikk­betongforening.

Norsk havvind kan bli et norsk industrieventyr hvis politikerne ser mulighetene og utnytter utbygging i stor skala. Norske entreprenører og leverandørindustrien har lang erfaring med å løse slike samfunnsoppdrag i tett dialog med annen industri. Det synes å være bred politisk enighet om dette målet og vi håper kontraktsformene legger grunnlag for dialog med oversiktlig risikofordeling. Vi i byggebransjen vil gjerne gjøre oss klare til å støpe det nye industrieventyret.