Innlegg: Merverdiavgift i egenregiprosjekter

Uttalelsen omhandler bestemmelsene i mva-loven § 3-22 annet ledd og § 3-26.

Dette er bestemmelser som har skapt – og helt sikkert også i fremtiden vil skape – mye hodebry for de som er involvert i egenregiprosjekter. Innholdet i prinsipputtalelsen er ikke revolusjonerende, men den klargjør skattemyndighetenes syn på enkelte spørsmål som mange har vært usikre på.

De aktuelle bestemmelsene i mva-loven er langt på vei like i sitt innhold og utforming, men de er ment for ulike virksomheter.

• § 3-22 annet ledd omhandler i første rekke uttaksplikten for de virksomhetene som er mva-registrert for ekstern omsetning, men som i tillegg tar ut tjenester til formål som er unntatt fra loven. Dette omhandler spesifikt uttak av tjenester som består i oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg, herunder byggeledelse, byggeadministrasjon og annen administrasjon av slike arbeider.

• § 3-26 har en tilsvarende uttaksplikt for de som kun driver slik virksomhet for egen regning. Ettersom disse ikke har mva-pliktig omsetning til andre, medfører plikten til å beregne mva ved uttaket også en plikt til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret.

En virksomhet vil derfor kun potensielt være uttakspliktig basert på en av disse bestemmelsene.

Skattemyndighetenes kontrollører har i lengre tid hatt særlig fokus på virksomheter som driver med oppføring av boliger, hytter, leiligheter mv. for salg uten å være registrert i Merverdiavgiftsregisteret (kun egenregiprosjekter). Skattekontoret mener at terskelen for å bli registrerings- og uttakspliktig for egne tjenester er lav. Konsekvensen er at skattemyndighetene ofte fastsetter utgående mva av verdien av de egenproduserte, prosjektrelaterte tjenestene. Ettersom tjenestene ikke omsettes til andre, baseres gjerne mva-grunnlaget på lønn med et tillegg på 75 %. Tilnærmingen til selve uttaksberegningen er imidlertid ikke et tema i denne nye prinsipputtalelsen.

Også virksomheter som driver både i fremmed- og egenregi, er yndede kontrollobjekter for skatteetaten. For disse vil uttaksberegningen baseres på den alminnelige omsetningsverdien/timeprisen virksomheten tar for de ulike tjenesteområdene. Disse beregningene/kalkylene er utfordrende både for skatteetatens revisorer og for virksomhetene.

Når det gjelder rekkevidden av uttaksplikten, er det også konkrete tilnærminger til hva den enkelte virksomheten yter av tjenester. Virksomheter som utad opererer som totalentreprenør, blir uttakspliktig for alle type tjenester ved egenregiprosjekter. Dette vil være tilfellet også om virksomheten kun benytter underleverandører for en rekke av de ulike tjenestene.

Om det eksternt kun omsettes f.eks. snekkertjenester, vil uttaksplikten kun omfatte snekkertjenestene. Tilsvarende vurderinger av egenproduksjonen vs. uttaksplikten vil også gjøres for de som kun driver i egenregi.

For de som driver med oppføring i egenregi, vil også tjenester med tomtekjøp, reguleringsarbeider, prosjekteringsarbeider mv. bli ansett omfattet av uttaksplikten. Dette vil imidlertid ikke gjelde for virksomheter som avhender prosjektene/eiendommene før de fysiske bygge- og anleggsarbeidene påbegynnes, fordi disse virksomhetene ikke kan anses å yte tjenester som består i oppføring, oppussing, modernisering mv. av bygg eller anlegg. Dette kan åpne for tilpasninger mht. å unngå mva-plikt for internt arbeid med denne typen innledende tjenester.

For de som er interessert i å lese Skattedirektoratets prinsipputtalelse, kan den hentes her.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.