Innlegg: Kompensasjonsordningen - søknad

I denne fjerde artikkelen om temaet skal vi innledningsvis gå gjennom noen særskilte forhold knyttet til søknadsprosessen og konsekvenser av feil, og etterkontroll. 

Søknadsprosessen 

Virksomhetene som søker om støtte bruker et digitalt søknadskjema gjør dette via nettportalen, www.kompensasjonsordningen.no. Søker må, ved innsending av søknaden, bekrefte at attest fra revisor eller autorisert regnskapsfører kan fremskaffes dersom skatteetaten ber om det. Slik attest må uansett fremlegges ved fastsetting av årsregnskapet for 2020. For søkere som ikke er regnskapspliktige skal slik dokumentasjon legges ved skattemeldingen for 2020.

Søknadsprosessen vil naturlig kunne deles inn i tre steg.

1. Innledningsvis må virksomheten vurdere om virksomheten omfattet av ordningen (bransje), og om den kvalifiserer for å søke under ordningen (omsetningsfall). 

2. Deretter kommer oppgaven med å trekke ut regnskapsopplysninger som er nødvendige for å beregne omsetningssvikten og de faste, uunngåelige kostnadene. Her viser vi til de to foregående artiklene i denne serien for nærmere omtale av hvilke problemstillinger man må ta hensyn til. Vi gjentar at det er viktig å være grundig når det gjelder beregning av omsetningssvikt, og at man gjør jobben skikkelig når det gjelder gjennomgang, avgrensning, og periodisering av de faste, uunngåelige kostnadene. 

3. Avslutningsvis gjenstår bare å fylle ut søknadsskjemaet og sende dette inn. Veiledningen til søknadsskjemaet er god og beskrivende, så vi lister ikke opp hvilke opplysninger som skal gis i søknaden. Søknaden skal ikke ha vedlegg.

Dokumentasjonskrav
Det er et krav at virksomheten skal lage en oppstilling som underbygger de tallene og beregningene som ligger til grunn for søknaden, med henvisning til relevant regnskapsmateriale. Oppstillingen må vise hvordan omsetning og faste uunngåelige kostnader er periodisert. Som relevant regnskapsmateriale regnes blant annet fakturajournal og kontospesifikasjon med tilhørende salgsdokumentasjon, oversikter over opptjent inntekt som ikke er fakturert, kjøpsdokumentasjon og kontrakter. Denne dokumentasjonen skal oppbevares i fem år.

Søknadsbehandlingen

Søknaden vil i hovedsak behandles automatisk på grunnlag av opplysningene fra søker og opplysninger som innhentes fra offentlige myndigheter og andre. Skatteetaten har kompetanse og systemer for risikobasert kontroll og kan blant annet gjøre kryssjekker mot historisk informasjon og andre opplysninger om foretaket.

Gjennom den automatiske behandlingen vil det bli fattet vedtak om tilskuddets størrelse, som da utbetales så fort som mulig, og senest tre uker etter vedtak er fattet. Skjer utbetaling etter denne fristen, beregnes en rentegodtgjørelse. Erfaringene så langt, viser at utbetalingen et skjer nærmest "på dagen".

Dersom de automatiske kontrollene avdekker avvik, kan søknaden bli henvist til manuell kontroll.

Manuell kontroll
Søknader som det er grunn til at tilskuddsmyndighetene bør se nærmere på, vil tas ut til manuell behandling før det fattes vedtak. Erfaringstallene tyder på at om lag 15-20% av alle søknader tas ut til kontroll. Årsakene kan være flere; det kan for eksempel være uoverensstemmelser mellom opplysninger om omsetning i søknaden og rapporterte omsetningstall i merverdiavgiftsoppgavene, eller virksomheten kan ha hatt en kraftig omsetningsøkning fra 2019 til 2020.

Ved manuell kontroll vil Skatteetaten be om ytterligere dokumentasjon. Hva som etterspørres vil naturligvis variere i forhold til hvilke forhold etaten ønsker nærmere opplysninger om, men vi har allerede sett flere eksempler på at det kan være snakk om omfattende forespørsler. Nedenfor følge et eksempel:

· Dokumentasjon på omsetning for søkt periode

· Dokumentasjon på faste utgifter

· Spesifisert hovedbok på omsetning for tilsvarende periode i 2019

· Spesifisert hovedbok på totale faste utgifter for januar og februar 2020

· Spesifisert hovedbok på total omsetning for januar og februar 2020

· Spesifisert hovedbok på totale faste utgifter for 2019

· Spesifisert hovedbok på total omsetning for 2019

· Revisorbekreftelse

Som det fremgår; dette er ikke småtterier. I utgangspunktet har virksomheten en frist på 14 dager til å sende inn de etterspurte opplysningene og dokumentene. Dersom virksomheten ikke svarer og sender inn alt etterspurt materiale innen fristen, vil søknaden automatisk bli avslått. Den korte fristen må sees i sammenheng med at det er en forventning fra myndighetenes side om at all denne dokumentasjonen allerede foreligger, ettersom virksomheten jo skal ha dokumentasjon på sin gjennomgang og beregninger, se avsnittet om dokumentasjonskrav ovenfor.

Det er viktig å merke seg at virksomheten er avskåret fra å søke stønad i de påfølgende månedene, inntil den etterspurte informasjonen er innsendt, og søknad avgjort.

I skrivende stund er særlig kravet om revisorbekreftelse et problem. Revisorforeningen og Regnskap Norge er nemlig fortsatt i dialog med Skattedirektoratet om det nærmere grunnlaget for å avgi slike bekreftelser. Revisorforeningen har fremmet et forslag som Skattedirektoratet per 6. mai 2020 fortsatt har til vurdering. Hvis du er blitt bedt om å skaffe bekreftelse fra revisor i forbindelse med en søknad om tilskudd, anbefaler Revisorforeningen at dere ber om utsatt frist for bekreftelsen, dersom denne ikke er fastsatt.

Klage ved avslag
Så langt, kan de rene avslagene (noe over 5000) deles inn i tre kategorier; for lavt omsetningsfall, at støttebeløpet er under minstebeløpet (5 000 kroner), eller at virksomheten har uoppgjorte skatte- eller avgiftskrav. Dersom virksomheten mener at avslaget ikke er korrekt, kan vedtaket påklages innen 6 uker.

Hva hvis søknaden inneholder feil?
Den som søker om tilskudd, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Søkeren skal opptre aktsomt og lojalt, og skal varsle tilskuddsmyndigheten om eventuelle feil. Feil rettes gjennom såkalt "egenretting". I praksis vil dette si at man sender inn ny søknad med korrigerte opplysninger. Dersom korreksjonen innebærer at virksomhetens kompensasjon blir lavere enn opprinnelig innvilget, skal dette beløpet innbetales innen tre uker. Tilsvarende, dersom virksomheten har krav på høyere kompensasjon enn opprinnelig innvilget, vil beløpet utbetales innen tre uker.

Ved brudd på egenrettingsplikten kan det være aktuelt med administrativ sanksjon eller straff.

Noen avsluttende råd
Med fare for å bli mistenkt for å "snakke for vår syke mor", vil vi avslutningsvis komme med noen råd.

Gjør jobben skikkelig.

Involver revisor eller regnskapsfører i prosessen før søknad sendes . Husk at du, når søknad sendes inn, bekrefter at en revisorbekreftelse kan fremlegges innen en 14 dagers frist dersom søknaden tas ut til en manuell kontroll. Da kan det fort bli problematisk dersom revisor eller regnskapsfører ikke har vært involvert i forkant, og så må ta oppgaven med å gjennomgå materialet under tidspress i den mest hektiske perioden i året.

Husk at det under enhver omstendighet skal lages en revisor- eller regnskapsførerbekreftelse som skal sendes inn sammen med årsregnskap eller skattemelding for 2020. Da kan det fort vekk vise seg å være både kostnads- og tidsbesparende dersom revisor/regnskapsfører faktisk bistod i prosessen forutfor at søknadene ble sendt.

Dersom virksomheten er i kritisk likviditetsskvis, har man kanskje ikke tid til å vente på at ens revisor eller regnskapsfører, som allerede er nedlesset i arbeid i forbindelse med årsoppgjør og skattemeldinger, skal ta seg tid til å bistå. Da er det naturligvis et alternativ å utarbeide søknaden selv. I et slikt tilfelle vil vi imidlertid på det sterkeste tilrå at virksomheten tar en konservativ tilnærming i forhold til avgrensninger og periodiseringer, slik at man heller søker om for lite, enn for mye. Og deretter bør man, så snart som mulig, søke bistand og sende inn korrigert søknad om nødvendig.