Torvet i Trondheim sto ferdig renovert i 2020, og er den første anleggsplassen i trønderhovedstaden som er helt fossilfri. Det betyr at det ikke er benyttet drivstoff basert på fossil olje på anleggsmaskinene, ei heller i transporten ut og inn av byggeplassen. Foto: Trondheim kommune/Glen Musk

Innlegg: Et storby-varsel verdt å merke seg

Norske storbyer er enige om å bruke sin innkjøpsmakt til å sette fart på nødvendige klimatiltak i bygge- og anleggssektoren. Da må bransjen gjøre endringer. Det samme må lovgiver.

Innlegg av:

Plan- og bygningsloven må tilpasses en ny tid. Byene og bedriftene som bygger byen kan gjøre en forskjell i det grønne skiftet: Sammen med næringen kan vi sette fart på den nødvendige omstillingen, mener kronikørene.

- Rita Ottervik, ordfører i Trondheim
- Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo
- Kari Nessa Nordtun, ordfører i Stavanger
- Gunnar Wilhelmsen, ordfører i Tromsø
- Monica Myrvold Berg, ordfører i Drammen
- Jan Oddvar Skisland, ordfører i Kristiansand
- Eline Aresdatter Haakestad, byråd for klima, miljø og byutvikling i Bergen

(Innlegget sto først på trykk i Aftenposten)
Med en nylig undertegnet storbyerklæring vil Bergen, Drammen, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim bidra til kraftige kutt i klimagassutslipp fra bygge- og anleggssektoren. I løpet av dette tiåret er ambisjonen at byene skal bli tilnærmet utslippsfrie, og de ambisiøse klimamålene vil prege samfunnsutviklingen i de aktuelle byene:

- Innen 2021 skal kommunenes bygge- og anleggsvirksomhet være fossilfri (det vil si at drivstoffet som brukes utelukkende er fremstilt av fornybare råvarer, som for eksempel biogass)

- Innen 2025 skal kommunenes bygge- og anleggsvirksomhet være utslippsfri, (eksempelvis at maskinparken bestårav hydrogenkjøretøy eller går på elektrisitet)

- Innen 2030 skal hele bygge- og anleggsvirksomheten i byene være utslippsfri

Mindre utslipp i byer som vokser
Bakgrunnen for målene bør være kjent; dramatiske klimaendringer og ekstremvær preger oss i økende grad. For å begrense effekten av klimaendringene må utslippene reduseres raskt. Ifølge FNs klimapanel må de globale utslippene halveres mot 2030. Tiåret vi er inne i er avgjørende. Verdens byer vokser og bygge- og anleggsnæringen har et omfattende klimafotavtrykk: i byene vi representerer står anleggsmaskiner for en betydelig andel av utslippene, noen steder over 20 prosent. Framskrivninger viser at utslippene vil øke mot 2030, om vi ikke tar grep.

Forhåndsvarsel og dialog
Her er varselet bygge - og anleggsnæringen må merke seg: storkommunene som byggherrer vil i økende grad etterspørre klimavennlige løsninger. Det vil bli stilt krav til utslippsfrie alternativer innen anleggsmaskiner og utstyr på byggeplasser. Det samme gjelder for byggvarme og byggtørk, valg av materialer og transport av varer og mennesker til og fra byggeplassene. Fossilfri teknologi finnes i dagens marked, og utslippsfrie løsninger er på vei inn. Byene vil invitere til dialog og samarbeid med utbyggere, entreprenører og andre interessenter for å finne de beste løsningene.

Tydelige krav gir forutsigbarhet
For utbyggerne er det plan- og bygningsmyndighetene i kommunene som legger rammene for byggeaktiviteten. Skal kommunen nå sine klimamål, er det behov for tydelige og forutsigbare signaler til næringslivet. Da tenker vi spesifikt på gradvis krav til fossilfrie- og etter hvert - utslippsfrie byggeprosjekter.

Tydelige, regulatoriske krav gir forutsigbarhet og mest mulig like rammebetingelser for alle aktører. Det er derfor storby-kommunene nå oppfordrer statlige myndigheter om å gjennomgå innholdet i Bygningsloven (plan- og bygningsloven). For det er behov for en tydeliggjøring og klarere vektlegging av klimahensynet i loven. Det må til for å fjerne tvil om kommunenes handlingsrom til å stille nødvendige og effektive klimakrav for å få redusert utslippene.

Handlingsrommet
Byutvikling, arealplanlegging og forvaltning av bygningsmasse er lovregulerte områder med utgangspunkt i plan- og bygningsloven. Det er en utfordring at loven ikke tydelig nok gjenspeiler samfunnsutviklingen og det prekære behovet for klimatiltak som kan fremskynde en nullutslippsutvikling. For å fjerne tvil om kommunenes handlingsrom, er det behov for å løfte frem og tydeliggjøre klimahensynet. Det må fremgå klarere i loven at klimahensyn er et overordnet og avgjørende hensyn som skal vektlegges i all arealplanlegging. Da loven ble evaluert i 2018 - et arbeid ledet av By- og regionforskningsinstituttet NIBR - var lovens manglende fokus på klima et av momentene som ble løftet frem.

Hvem tar opp hansken?
Plan- og bygningsloven må endres slik at det fremgår klart at regelverket også skal brukes som et klimaverktøy. Med tydelige rammer blir handlingsrommet for å kunne gjennomføre nødvendige klimatiltak helt klart. Det vil bidra til reduserte klimagassutslipp i hele bygge- og anleggssektoren, privat og offentlig. I rapporten Klimakur 2030, pekte Miljødirektoratet på at staten kan stille tydeligere krav til kommunene og dermed også gi de større handlingsrom. Men klimaplanen som regjeringen nylig lanserte følger ikke opp på dette punktet. Det er uheldig, siden mer aktiv bruk av plansystemet er et effektivt og helt nødvendig virkemiddel for at Norge og norske byer skal nå ambisiøse klimamål.

Vil kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn ta opp hansken?

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.