Innlegg: Ekstremværet Hans – hvem har ansvaret for tids- og kostnadskonsekvenser i byggeprosjekter?

Ekstremværet hans som force majeure-begivenhet
I NS 8407 pkt. 33.3 er «ekstraordinære værforhold» angitt som en omstendighet som ligger utenfor partens kontroll og som kan klassifiseres som force majeure. I meteorologien defineres ekstremvær som "sjeldent vær som fører til stor fare for liv og verdier", mens det i klimasammenheng sees hen til om været er "sjelden og i ytterkant av historiske observasjoner".[1]

Det forutsettes i tillegg at entreprenøren ikke burde tatt værholdene i betraktning ved kontraktinngåelsen og ikke med rimelighet kunne ventes å unngå følgende av disse. Det sentrale vurderingstemaet er ofte om det foreligger ekstraordinære værforhold som entreprenøren ikke hadde grunnlag for å ta høyde for. Det må følgelig foretas en konkret vurdering, der værfenomenet men også arbeidssituasjonen, geografisk plassering, samt intensiteten og varigheten av værutfordringene vil være sentrale momenter.

I juridisk teori er det tatt til orde for at partene må tåle værforhold som er innenfor normale variasjoner.[2] Rettspraksis viser videre at det er kurant å få gjennomslag for at unormale værforhold er en force majeure-begivenhet:

* I lagmannsrettsdom LH-2011-146195 kom retten til at selv om de aktuelle nedbørsmengdene og temperaturene ikke hadde vært ekstraordinære, medførte kombinasjonen og rekkefølgen av begivenhetene at værforholdene var ekstraordinære.

* I tingrettsdom TTONS-2011-96991 konkluderte retten med at det forelå ekstraordinære værforhold som følge av at middeltemperaturen over en lengre periode var klart under det normale.

* I lagmannsrettsdom LB-2011-95644 hadde tordenvær ført til stans i arbeidene, noe partene var enige om at var en force majeure-forhold.

Det anses på denne bakgrunn som nærliggende at ekstremværet Hans etter omstendighetene vil kunne anses som en force majeure-begivenhet. Det kan spørres om vurderingene vil slå annerledes ut fremover, når de naturlige variasjonene i været forventes å bli mer ekstreme.

NS 8407 pkt. 33.3 gir kun krav på fristforlengelse og ikke vederlagsjustering. Reguleringen er et utslag av et alminnelig prinsipp om at hver av partene er nærmest å bære sine egne økte kostnader ved ukontrollerbare og upåregnelige hendelser.

Øvrige grunnlag for fristforlengelse og vederlagsjustering
Mens force majeure kun gir grunnlag for fristforlengelse, vil forhold avledet av ekstremværet også kunne gi grunnlag for vederlagsjustering. Særlig følgende mulige grunnlag kan nevnes:

* Der byggherre usteder pålegg som totalentreprenøren anser som en endring, jf. NS 8407 pkt. 32.1 og 32.2. Et pålegg foranlediget av ekstremværet kan for eksempel gå ut på å treffe særskilte sikringstiltak eller å omlegge arbeidene.

* Under koronapandemien ble NS 8407 pkt. 14.4 og 15.2 om myndighetspålegg fremhevet som relevant grunnlag for vederlagsjustering. Det følger av bestemmelsene at endringer i lover eller forskrifter samt enkeltvedtak som fører til endringer av kontraktsobjektet eller avtalte krav til prosessen kan påberopes som endringer, så lenge forholdene ikke burde ha vært tatt i betraktning på tilbudstidspunktet. Bestemmelsene kan komme til anvendelse også ved ekstremvær. Et eksempel er der myndighetene treffer vedtak om å stenge veien inn til anleggsplassen eller om å evakuere byggeplassen. Det kan også tenkes at økende forekomst av ekstremvær over tid vil virke inn på krav til fremtidige bygg og anlegg. Bestemmelsenes anvendelse ved force majeure-begivenheter er imidlertid ikke endelig avklart. I lagmannsrettsdom LB-2022-29472, la retten til grunn at NS 8407 pkt. 33.3 i den konkrete saken uttømmende regulerte entreprenørens krav på fristforlengelse og krav om tidsrelaterte kostnader, uavhengig av om force majeure-begivenheten hadde avstedkommet myndighetspålegg. Retten tok derimot ikke stilling til om øvrige merkostnader som følge av myndighetspålegg kunne kreves kompensert, og forholdet mellom bestemmelsene om force majeure og myndighetspålegg kan ikke anses avklart.

* Ekstremvær kan virke inn på grunnforholdene, som er en av byggherrens innsatsfaktorer. Utgangspunktet etter NS 8407 er at "byggherren har risikoen for forhold ved grunnen dersom de avviker fra det totalentreprenøren hadde grunn til å regne med ved utarbeidelsen av tilbudet", jf. pkt. 23.1 første ledd. Der ekstremvær fører til at byggegrunnen avviker fra en slik normalforventning, vil det etter omstendighetene kunne gi grunnlag for krav om vederlagsjustering.

Der ekstremvær fører til skade
I tillegg til at ekstremværet kan hindre fremdriften og føre til merkostnader knyttet til gjennomføringen av byggeprosjekter, kan det føre til skader på kontraktsarbeidet, den annen parts eller tredjemanns person eller eiendom.

* Ved skade på selve kontraktsarbeidet, er utgangspunktet etter NS 8407 pkt. 19.1, at totalentreprenøren bærer risikoen for det som til enhver tid er utført av kontraktsgjenstanden frem til overtakelse, jf. NS 8407 pkt. 19.1. Konsekvensen er at entreprenøren må dekke kostnader forbundet med utbedring og andre nødvendige utgifter. Det gjelder et unntak for "skade som skyldes ekstraordinære og upåregnelige omstendigheter som krig, opprør, naturkatastrofe m.m." jf. NS 8407 pkt. 19.1 tredje ledd. I slike tilfeller bærer byggherren risikoen, og entreprenøren kan kreve fristforlengelse og vederlagsjustering for de konsekvenser skaden medfører. Byggherren vil på sin side ha rett til å benytte entreprenørens prosjektforsikring, jf. NS 8407 pkt. 19.2. Virkeområdet til NS 8407 pkt. 19.1 tredje ledd er trolig snevrere enn for NS 8407 pkt. 33.3 om force majeure. Mens pkt. 33.3 gjelder ved "ekstraordinære værforhold" viser pkt. 19.1 til "naturkatastrofe m.m.", og terskelen for dette ligger trolig en del høyere.

* Det kan også tenkes situasjoner der ekstremværet fører til skade på den annen parts person eller eiendom. Det følger av NS 8407 pkt. 49.2 at slike situasjoner reguleres av alminnelige erstatningsregler, med mindre skaden skyldes mangel ved kontraktsgjenstanden. Skaden blir da å anse som en følgeskade av mangel, som entreprenøren har risikoen for.

* NS 8407 inneholder også en bestemmelse som regulerer ansvarsforholdet mellom entreprenør og byggherre ved skade på miljø, tredjemanns person eller eiendom. Slike skader vil ramme aktører som ikke er part i kontrakten, og som må forholde seg til alminnelige erstatningsregler. Disse står også fritt til å fremme krav mot den de vil, eksempelvis der dekningsmulighetene vurderes som best. I forholdet til byggherren vil totalentreprenøren være ansvarsfri så lenge fremgangsmåten i kontrakten og eventuell instruks er fulgt, og så lenge skaden ikke skyldes unnlatt varsel eller uaktsomhet.

Varsling og dokumentasjon
Både ved krav om vederlagsjustering og fristforlengelse, samt ved skade eller fare for skade, oppstiller NS 8407 krav om varsling. Varslingsreglene skal både sikre kontraktuelle posisjoner, materielle verdier og ivareta hensynet til liv og helse. Kontraktens varslingsregler bør derfor løpende vurderes og etterleves.

Det er også viktig å sikre nødvendig dokumentasjon for å underbygge eventuelle krav foranlediget av ekstremvær. Dette gjelder både der krav fremmes mot den annen kontraktspart og mot forsikringsselskap. Dokumentasjonen burde både knytte seg til de aktuelle værforholdene på stedet, til eventuelle skader og til de tidsmessige og økonomiske konsekvensene været har forårsaket. Bevis som bilder og værdata vil kunne få stor betydning, og bør sikres så nært opp mot de aktuelle hendelsene som mulig.

[1] https://www.met.no/vaer-og-klima/klimasvar/hva-er-ekstremvaer

[2] Hagstrøm/Bruserud, Entrepriserett 2014 s. 238

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.