Innlegg: Bristende bruer og politikernes ansvar

Hvordan kan slike katastrofer inntre? I tillegg til usikkerheten rundt de tekniske årsakene til slike ulykker, ser vi nå effekten av en annen og mulig enda mer alvorlig problemstilling. Det ligger politiske vedtak bak mange av trebruene i Norge og begrunnelsen som er gitt er at de er mer miljø- og klimavennlig enn andre brukonsepter. Vi mener dette er en for lettvint konklusjon og den er dessverre basert på politiske mål som ikke er bygget på fakta.

Politikerne skulle i stedet satt konkrete og dokumenterbare mål for prosjektene og bedt om at ulike brukonsepter skulle gjennomføre livsløpsvurderinger for å få et totalbilde av miljøkonsekvensene før valg av material- og konstruksjonsløsninger. Når det tidlig i prosjekter kommer politiske føringer for at et spesielt materiale (her tre) skal være et dominerende materiale, vil mange konkurransedyktige og trygge løsninger dessverre ikke komme inn i vurderingen.

Nå ser vi store konsekvenser av feil i brua ved Tretten. Trafikanter må ta lange og farlige omveier rundt stengte bruer, vi har allerede hatt stygge ulykker på omkjøringsveiene og de samfunnsmessige konsekvensene av ulykken og de regionale belastningene er store.

Det ligger mye teoretisk kunnskap bak brubygging, og det er utrolig hva menneskeheten har fått til! Likevel går det noen ganger galt, også med stål- og betongbruer. Når feil skjer så lærer man av dem og reduserer risiko i neste prosjekt. Det finnes titusenvis av betongbruer over hele verden, og kunnskapen man har fått fra alle de som er bygget - og fra de som har kollapset - gjør at prosjektering av en betongbru gir trygge konstruksjoner.

Denne kunnskapen må vi ta med oss når vi skal bygge store og utfordrende samferdselsprosjekter som Mjøsbrua. Visst kan trebruer være flotte konstruksjoner, og man har også bygget slike bruer i hundrevis av år. Men ikke like store og like mange som i betong og stål. Det er rett og slett et annet kunnskapsgrunnlag for disse. Det tar tid å bygge et slikt kunnskapsgrunnlag, og dermed må man redusere risiko i det man gjør. En ting er en bru på en mindre trafikkert vei, noe helt annet er 1,6 km motorvei over Norges største innsjø.

Det er viktig å drive innovasjon, det gjøres i alle materialsektorer enten det er betong, stål eller tre. Men det er også viktig å benytte seg av kunnskap som viser det som fungerer. Mjøsbrua bør ikke være en arena for uttesting av uprøvde konsepter, men snarere være en miljøvennlig, trygg og kostnadseffektiv konstruksjon som rett og slett gjør det mulig å reise trygt over Mjøsa.

Vi var nylig partner i ByggArena Arendal der det på mange møter ble framhevet at politikernes oppgave er å sette overordnede mål for prosjektenes miljøavtrykk samt kostnadsrammer men overlate til aktørene i byggenæringen å utvikle de beste tekniske løsningene for å nå disse målene. Disse løsningene kan være i tre, betong, stål eller aluminium. På denne måten skapes innovasjon gjennom stimulering av hele næringen.

Om et par år produseres verdens første klimanøytrale betong i Norge basert på blant annet karbonfangst i sementproduksjonen. Det er synd om bruken av denne nye teknologien ikke skal stimuleres allerede nå.

Vi mener vegbruer bør bygges bærekraftig med robuste og klimavennlige betongløsninger fremfor i tre - men vi er jo ikke materialnøytrale. Vi har jo betong i fokus fordi vi ser at de nye klimavennlige betongkonstruksjonene står seg godt både økonomisk og miljømessig og er dessuten robuste.

Politikere derimot - de bør være materialnøytrale. Slik sikrer de at hele byggenæringen engasjeres i nye prosjekter og at alle materialer deltar i konkurransen.

Dette er et leserinnlegg og meninger i innlegget står for forfatterens regning.