Har identifisert 170 eiendommer med verneverdi

Arbeidet med verneplanen innebærer kartlegging og vurdering av i alt 320 eiendommer, oppført fra tidlig 1800-tall til 2016. I tillegg til medarbeidere i Boligbygg har Byantikvaren bidratt i arbeidet, og WSP og Arkitektskap AS vært konsulenter.

Torsdag 16. juni markerte Boligbygg og samarbeidspartnerne at planen er ferdig ved Tøyengata 47, som var det første helkommunale boliganlegget oppført av Kristiania kommunale boligråd i 1913.

Status for Boligbyggs eiendomsportefølje når det kommer til verneverdi viser at cirka 25 bygninger har formelt vern gjennom plan- og bygningsloven.

– Et bygg er fredet og for ytterligere et bygg pågår det en fredningsprosess. 100 bygg er listeført på Byantikvarens gule liste, og her vil den nye verneplanen føre til noen endringer, der noen bygg tas ut av listen, mens andre legges til. Totalt viser planen at Boligbygg forvalter 170 bygg som har verneverdi, heter det i en pressemelding fra Boligbygg.

– Vi er stolte av at vi tar vare på store kulturhistoriske verdier i Oslo ved å forvalte en rekke flotte bygg fra ulike tidsepoker, sier Boligbyggs administrerende direktør, Marit Jakobsen Leganger. Hun takker Byantikvaren for det gode samarbeidet om planen, og arkitekt Tom Wassum fra Arkitektskap AS som var prosjektleder for det omfattende arbeidet.

– Verneplanen gir oss i tillegg et godt grunnlag for å avveie de kulturhistoriske verdiene som bygningsmassen representerer, med Boligbyggs samfunnsoppdrag. Bevaring må ses opp mot forventningene til bostandard, og de spesielle kravene som må stilles til kommunale boliger, sier Leganger videre.

Planen dokumenterer eiendommene med verneverdi, og de viktigste endringene fra 1900 og fram til i dag. For hver eiendom med antikvarisk verdi, gis en begrunnelse for vern, og beskrivelse av omfang og hensikt. Katalogen med alle eiendommene som er omfattet av vern inneholder fakta om eiendommen, begrunnelse og omfang av vern, og tilgjengelig endringshistorikk.

Den nye verneplanen inneholder i tillegg en kort historikk om kommunens historie som boligbygger, fra første leiegårdene ble bygget av Kristiania kommune, til OBOS overtok rollen som sosial boligbygger i Oslo fra 1934.