Les Byggeindustrien digitalt
Vegvesenet mener likevel det er sikrere å kjøre i tunneler enn utenfor.
- Vi har om lag tusen tunneler i Norge, av dem er 25 undersjøiske. Etter de opplysningene vi har, virker det som om sikkerheten i tunneler er bedre enn på veinettet for øvrig, og tall vi har tyder også på at undersjøiske tunneler har færre ulykker enn tunnelene totalt. Generelt kan vi si at det er sikrere å kjøre i tunnelen enn utenfor, sier fungerende veidirektør Lars Aksnes til NTB.
Han mener det ikke er noe vanskeligere for redningsmannskaper å nå fram til en ulykke inne i en tunnel enn utenfor, og peker på at det var brann som hindret mannskaper i å nå fram til ulykkesstedet i Eiksundtunnelen natt til mandag.
- Vi har ingen indikasjoner på at det er noe med tunnelen som har forårsaket denne ulykken. Det vil etterforskningen eventuelt vise, sier Aksnes.
For liten trafikk
Eiksundtunnelen er en topp moderne tunnel med 68 nødstasjoner med telefoner som varsler veitrafikksentralen så snart noen løfter av røret.
Det nærmeste man kommer en garanti mot frontkollisjoner i tunneler er likevel atskilte tunnelløp. Men for at en tunnel skal bygges med flere løp, stilles det i henhold til nye regler krav til en såkalt årsdøgntrafikk (ÅDT) på minst 12.000. ÅDT er antall kjøretøyer som passerer en tunnel per døgn i gjennomsnitt i løpet av året. ÅDT i Eiksundtunnelen er på omkring 1.800.
For at tunneler skal bygges med en egen, atskilt rømningstunnel, må årsdøgntrafikken være på minst 8.000.
Ikke EU-regler
I de nye reglene for tunnelsikkerhet er kravene skjerpet. Reglene ble vedtatt i 2007, og er basert på EUs direktiv for tunnelsikkerhet. Men forskriftene gjelder bare tunneler som er planlagt etter vedtaket.
Eiksundtunnelen omfattes dermed ikke av de nye reglene.
- Vi vil hele tiden vurdere om økningen i trafikken nærmer seg kravet til årsdøgntrafikk. Hvis trafikken passerer kravet, må den aktuelle tunnelen utvides til flere løp med rømningstunnel, sier Aksnes.
Oppgraderingsbehov
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener sikkerheten i utgangspunktet er god nok i norske tunneler, men ikke i alle.
- En god del av tunnelene i Norge er av eldre årgang. Hos disse er det absolutt et oppgraderingsbehov, både fordi regelverket er blitt skjerpet, og fordi trafikkmengden har økt, sier sjefingeniør Terje Olav Austerheim i DSB til NTB.
Med tanke på ÅDT-kravet, påpeker han at det stort sett bare er bynære tunneler med stor trafikk som blir bygget med to atskilte løp.
Han vil ikke si noe om også tunneler med mindre trafikk - som Eiksundtunnelen - burde vært konstruert med flere enn ett løp.
- Man er aldri garantert at det ikke kan skje et uhell i en tunnel, sier DSB-ingeniøren.