Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo (t.v.), kulturminister Trine Skei Grande og direktør André Støylen i Sparebankstiftelsen DNB presenterte mandag forprosjektet som skal se på videre bruk av Nasjonalgalleriet. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Ett steg nærmere ny bruk av Nasjonalgalleriet

Nasjonalmuseet og Sparebankstiftelsen DNB går sammen om å finne ut hva Nasjonalgalleriet skal brukes til fremover. Nå kan utøvende kunstnere få plass i bygget.

– Tanken er å gjøre Nasjonalgalleriet til et åpent og levende hus for publikum, med kunsten i sentrum, sier Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo.

I flere år har debatten gått om hva Nasjonalgalleriet i Oslo skal brukes til når museet stenger 13. januar neste år. Da flyttes de over 53.000 verkene museet rommer, til det nye Nasjonalmuseet som åpner på Vestbanen i 2020.

Mandag ettermiddag presenterte Hindsbo, kulturminister Trine Skei Grande (V) og Sparebankstiftelsen DNBs direktør André Støylen et forprosjekt som skal se på videre bruk av bygget.

Vil rehabilitere og åpne opp

Forprosjektet skal være klart i løpet av neste år og finansieres av Sparebankstiftelsen. Da vil også videre bruk av bygget, som sto ferdig i 1882, bli konkretisert.

Allerede nå varsler likevel de tre at de ønsker å rehabilitere bygget og åpne opp deler som ikke er åpne for publikum i dag, slik som tredje etasje og kjelleren. Dette vil kunne gi større publikumsarealer, men også atelierer og produksjonssaler for kunstnerne selv.

– Jeg tror det er viktig også å ha arenaer der ikke alle som henger på veggen, er døde, sier Grande.

– Jeg synes det er gøy å se på nye måter å utvikle museumskonsepter på og strekke oss mot nye grupper. Her har vi en arena hvor vi kan ta med oss all historien, men likevel begynne på nytt, sier kulturministeren.

Fortsatt en del av Nasjonalmuseet

Da Jeløy-erklæringen ble lagt fram av regjeringspartiene i januar, ble det slått fast at Nasjonalgalleriet fortsatt skal være en del av Nasjonalmuseet, også etter flyttingen til Vestbanen. Forutsetningen er at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering.

– I Jeløy-erklæringen mente vi at dette ikke skulle være et bakgårdsbygg, men at det skal ha en egen kunstnerisk kraft, sier Grande.

Det er foreløpig ikke satt noen dato for når museet vil kunne åpne for publikum igjen, men Grande håper det ikke går altfor lang tid.

– Jeg håper jeg fremdeles er kulturminister når Nasjonalgalleriet åpner igjen, sier hun.

– Svært gode nyheter

Styreleder Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere er glad for signalene om videre bruk av Nasjonalgalleriet.

– Dette er svært gode nyheter, og ikke minst helt i tråd med de innspillene jeg har kommet med til Nasjonalmuseet i løpet av min periode som styreleder. Det ligger store muligheter i dette, både for kunstnernes og for museets del, sier Tørdal i en pressemelding.

– Dagens kunstnere vil gi museet en viktig tilskudd i det daglige, og tilføre og et annet perspektiv gjennom å kunne ha sitt skapende virke i atelierer på museet. Det vil også være positivt om publikum tidvis får innsyn i prosessen med å skape kunst, sier hun.