Mange vil etterspørre trygghet

Leirskredet i Ask har enorme dimensjoner. Skredet er på 700 ganger 300 meter, og går dypt - og har etterlatt seg et stort krater i tettstedet. Politiet opplyste tirsdag ettermiddag at man nå ikke lenger har håp om å finne overlevende. Sju personer er funnet omkommet, og ytterligere tre er savnet etter skredet. I tillegg kommer store materielle skader, og nå venter det både kommunen og storsamfunnet enorme oppgaver med å klare å få Gjerdrum tilbake til en tilnærmet normal hverdag. Dette vil ta tid og vil måtte skje gradvis. Hva som til slutt med skje med selve skredområdet er ikke kjent - og ikke minst hvor mange av de evakuerte som noensinne vil kunne få mulighet til å flytte tilbake til hjemmene sine. I tillegg vil det selvsagt også bli helt avgjørende å finne frem til årsakene rundt hvordan dette skjedde, og hvordan man kan gjøre alt som kan gjøres for å hindre at noe lignende kan skje igjen, og om det finnes mulighet til å kunne forutse når denne typen hendelser er i ferd med å utvikle seg til å bli en katastrofe.

For byggenæringen vil skredet og følgene av dette, og ikke minst hva man kommer frem til gjennom de videre undersøkelser, kunne få stor innvirkning. Det vil ikke endre hele måten vi bygger og bor på, men det vil komme endringer og skjerpelser innen visse felt.

Vi vil i fremtiden også måtte bygge i områder med kvikkleire. Dette gjelder både boliger, bygg og øvrig infrastruktur. Med så store forekomster av leire og kvikkleire rundt om i landet er ikke dette til å unngå. I utgangspunktet skal dette også være trygt, om tingene gjøres riktig og gode undersøkelser og skikkelige tiltak blir iverksatt. Og det er nettopp her endringene vil kunne komme. Det vil sannsynligvis bli lagt langt større vekt på forundersøkelser og pålegg om sikringstiltak – og en større total overvåkning av denne prosessen enn tidligere. Det kan føre til at flere tomter som frem til i dag har fått grønt lys, enten vil måtte gjennomføre større sikringstiltak eller bli merket som ubeboelig i tiden fremover.

Det vil helt sikkert også kunne bli flere utbyggere som vil kvi seg for å sette i gang med større utbygginger om man vet dette er i et utsatt område. Dette handler både om kostnad, risiko og det å være sikre på at man kan gi kunden den trygghet de ønsker. Og nettopp kundenes og brukernes trygghet vil kunne få en stor effekt, i hvert fall på noe kortere sikt. De om skal gjøre investeringer i en bolig, infrastruktur eller andre installasjoner vil i større grad sette krav og forvente forsikringer rundt om det er trygt å leve og bo i disse områdene. Og da må byggenæringens aktører kunne levere. Her må man ha gjort alle nødvending forundersøkelser, de må være gjennomført av virksomheter og personer med den riktige praktiske og teoretiske kompetansen, og tiltakene må kunne versifiseres og dokumenteres slik det forventes. Ikke minst vil det være avgjørende å ha gode nok kontrollmekanismer som siker at de sikringstiltak som er beskrevet faktisk også blir gjennomført og fulgt opp underveis.

Det vil også i større grad bli krevd at man kontinuerlig følger opp stabiliteten i områdene som er bygd ut. Dette vil kreve mye av både utbyggerne og alle involverte parter – og ikke minst kommunene i forhold til reguleringsarbeidet. Mange kommuner har ikke den nødvendige kapasiteten selv, og da må markedet levere disse tjenestene på en god og overbevisende måte. Vi vil tro dette er kompetanse som vil bli meget ettertraktet i tiden fremover, noe som vi kreve at flere også velger dette fagfeltet å spesialisere seg inn mot.