Steinkjer kommune har i anbudsdokumenter sendt ut på markedet gitt seg selv rett til å avvise leverandører de er i pågående tvist med. De er ikke alene, også Grong, Levanger og Bjugn kommune (nå Ørland kommune) i Trøndelag har benyttet seg av samme formulering. Det betyr at de på generelt grunnlag mener de kan avvise aktører de er inne i en pågående juridisk tvist med, av en eller annen årsak.

Som kjent hører det ikke med til sjeldenhetene at det oppstår rettslige tvister innen byggenæringen mellom byggherrer og leverandører. Dette er en utfordring i deler av bransjen, ikke minst har vi sett mange eksempler av dette innen ulike anleggsprosjekter. Det kan være utfordringer med selve anbudskonkurransene, at man får utfordringer underveis i gjennomføringen eller at man ikke blir enige om sluttoppgjøret. Dette er prosesser som kan dra seg over lang tid. Havner disputtene i rettsvesenet kan det være snakk om årelange tvister. Om en lokal aktør skulle havne i en slik situasjon med en viktig kommunal byggherre, kan det selvsagt by på problemer. Skulle man nektes å delta i oppdrag for kanskje sin største oppdragiver med bakgrunn i for eksempel et krav man mener man har full rett til å kreve, skaper det selvsagt utfordringer.

Eksperter Byggeindustrien har snakket med peker på at en slik generell praksis er i strid med regelverket. Det er derfor heller ikke overraskende at flere reagerer, og det pekes på at dette står i fare for å skade rettsikkerheten til entreprenørene i markedet. Det er også lett å tenke seg at dette vil kunne hindre dem i å regne på jobber. For mindre aktører med begrensede ressurser kan denne typen oppdrag være avgjørende, og om man velger å regne på en slik jobb og bruker store ressurser på dette, men ender opp med at man blir avvist, selv om man leverer det beste tilbudet, er det selvsagt ikke heldig. Et enda viktigere element er selvsagt at dette vil kunne hindre aktører fra å kreve sine krav som de mener de har grunn til å få inn, med bakgrunn i frykt for å bli avvist i kommende konkurranser. Det kan være mange ulike årsaker til at utførende og byggherre havner i konflikt, men et slikt element i anbudskonkurranser kan selvsagt være grunn til at enkelte skremmes fra å gå videre med saken. De våger rett og slett ikke med bakgrunn i straffen de kan motta i kommende konkurranser.

For noen byggherrer kan det helt sikkert være fristende å legge til et slikt element dersom man har opplevd flere uheldige episoder med en leverandør, som de også mener har opptrådt helt urimelig. Man skal likevel ha meget gode kort på hånden for å kunne sette inn et slikt «forbud» mot å kunne være med i kommende konkurranser, og bør da ikke være et legitimt krav. Vi kjenner ikke til om det har vært konkrete eksempler hvor denne setningen i konkurransedokumentene har kommet i bruk, men vi håper man nå revurderer denne formuleringen og heller ser på andre mekanismer for å sikre at man får med seg de beste aktørene. Det gir entreprenørene mer forutsigbare forhold, bedre rettsikkerhet og til slutt bedre konkurranse i markedet for byggherrene. Skulle man fortsette å bruke denne praksisen går det nok ikke lang tid før den blir prøvd rettslig, og man får en mer formell avklaring på problematikken.