Milliardene renner ut på Follobanen

5.000 millioner kroner. Det er nesten ikke til å tro det når du leser om ekstramilliardene som nå må til for å fullføre utbyggingen av Follobanen.

I januar 2019 ba prosjektet Stortinget om at kostnadsrammen ble økt til 30,7 milliarder kroner - en økning på 2,2 milliarder. Fredag ble det kjent at nye gigantsprekker kommer, og at presitsjeprosjektet i Jernbane-Norge må be Stortinget om ekstrabevilgninger på ytterligere fem milliarder koner.

Erna Solbergs marerittprosjekt blir dermed enda mye dyrere.

Prosjektet hadde en opprinnelig kostnadsramme som ble vedtatt i Stortinget i 2014 på 26,3 milliarder kroner. For ett år siden steg prislappen med nye milliarder, og man har pekt på entreprenørkonkurs og vanskelige grunnforhold som noen av årsakene til dette. Forhold som det også i sin tid ble advart om. Men nå må altså skattebetalerne pøse på med nye milliarder for å få den viktige jernbanestrekningen ferdig. I dag ligger det an til sluttregningen kan bli på rundt 36 milliarder kroner. Hva tallene sier om ett år tid, er en annen sak.

For anslaget er foreløpig og skal kvalitetssikres nærmere, og dermed kan det både bli mer og mindre. Mest trolig blir det mer, siden koronavirusets herjinger ikke er tatt med i de siste beregningene til Bane NOR. Koronaviruset kan bremse prosjektet, og som Gorm Frimannslund selv sier til Byggeindustrien: «Tid har en tendens til å påvirke kostnader».

Sjelden eller aldri har vi vel sett en så stor sprekk i et pågående prosjekt som dette. Nå er dette riktignok tidenes største norske infrastrukturprosjekt som er gjennomført noensinne, og kompleksiteten i en slik utbygging er åpenbar - men summene vi her snakker om er likevel enorme.

Utbyggingen av Follobanen ble i sin tid lagt frem som et prosjekt med en ny måte å bygge på, blant annet gjennom de seks store EPC-kontraktene. Dette er totalentrepriseform som er mye brukt innen offshore, altså en NTK -modell (Norsk totalkontrakt). Disse var ikke kjent for den norske anleggsbransjen. Mange var skeptiske til modellene som ble valgt og den påfølgende kontraheringen. De som ble satt til å styre prosessen hadde lite erfaring fra samferdselsutbygging, og i hvert fall fra jernbaneutbygging, i Norge.

Det har vært utfordringer i de fleste av disse kontraktene, men aller mest på Oslo-S-kontrakten, som har vært forfulgt av store problemer nærmest hele veien. Først med hvem som skulle ha jobben, hvem som fikk den, erstatningssøksmål på flere hundre millioner kroner (som byggherren tapte), entreprenørkonkurs, grunnproblemer og så videre.

Som kjent var det ingen norske entreprenører som vant frem i kampen om å sikre seg totalentreprisene. Måten prosjektet er gjennomført på, ikke minst det at den norske næringen ikke har fått stå i fremste rekke for å kunne tilegne seg ny og viktig kompetanse i tidenes samferdselsutbygging, har vært kritisert.

Nå viser det seg altså at prosjektet har liten kontroll. Med en så stor sprekk, nok en gang – og store muligheter for ytterligere forsinkelser, er dette dessverre blitt et skandaleprosjekt. Sjefen selv, Erna Solberg, sa det slik i Byggeindustriens podkast for et år måneder siden, «Follobanen er for å si det rett ut et lite mareritt». Hun visste kanskje litt om hva som var i vente?

Det som skulle bli et mønsterprosjekt som vi virkelig kunne lære av, er blitt det stikk motsatte. Nå er det i stedet blitt et prosjekt der vi kan lære av feilene som er gjort. Det sies i pressemeldingen nokså tørt fra Samferdselsdepartementets side: «Samferdselsdepartementet har tidligere varslet en evaluering av Follobane-prosjektet, og den siste tids utvikling vil bli inkludert i dette arbeidet».

Det er foreløpig liten vilje fra Bane NOR å innrømme feil i egne rekker. Det skal bli spennende å se om en ekstern evaluering av prosjektet konkluderer med det samme.