Har vi den riktige kompetansen?

Mye har endret seg på måten vi bygger de siste ti årene, og enda mer vi skje i løpet av 2020-årene. Det betyr at næringens aktører trenger ny input, og har vi den riktige kompetansen som trengs for hvordan det bygges både i dag og for årene som kommer?

Utviklingen innen byggenæringen har vært enorm den senere tiden. Dette er drevet av omgivelsene rundt oss, byggherrer som stiller strengere og nye krav samt de utførende selv som faktisk har vært flinke til å fornye seg i takt med utviklingen. Ikke minst har selvsagt også hele samfunnet rundt oss forventninger til prosjektene som skal tas i bruk samt hvordan byggene og infrastrukturen blir produsert.

Likevel har vi nok bare sett begynnelsen på denne utviklingen. Tingene skjer nå veldig raskt, og stadig strengere krav og forventninger vil møte morgendagens byggenæring. Tenk bare på hvor raskt utviklingen har gått innen ulike såkalte grønne og bærekraftige løsninger og konsepter. Å selge et kontorbygg som ikke har de riktige grønne sertifikatene i dag er utfordrende, men ikke umulig. Om noen år vil dette være konstruksjoner som er nærmest kan bli uomsettelige i deler av markedet, og vil nok ikke kunne oppnå like gode priser som de byggene som har krysset av for alle de riktige kvalitetsmerkene. Dette vil komme stadig mer innen boligsektoren og anlegg også. Utviklingen her går raskt, ikke minst med offentlige byggherrer som er i ferd med å få en ny innstillig til hva man bestiller og hvordan man gjennomfører bestillingene.

Vi hører stadig oftere fra ulike aktører, både fra byggherre- og entreprenørsiden, at vi i dag bygger for mye nytt i forhold til å ta vare på og videreutvikle det vi allerede har. Dette er nok bare starten på større endringer som vil komme innen en slik utvikling.

For eksempel vil mye av det som blir bygget i tiden fremover ikke bli revet og erstattet, men fornyet og forbedret. Eventuelt vil man demontere og ta vare på bygningsmaterialene (som kanskje også bare er leaset) og bruke dem om igjen, enten på samme sted eller i nye bygg andre steder. Ombruk og gjenbruk er det nye alle nå snakker om, og som kommer i full fart mot oss. Det finnes fortsatt flere effektive hindre som stopper en slik prosess i mange prosjekter i dag, men dette vil endre seg, og det å ta bruk eksisterende bygningsmaterialer og verdier vil bli mye viktigere allerede om få år.

Dermed tror vi faktisk det mange nå peker på vil skje; at vi fremover må bygge mindre nytt og i større grad ta vare på et vi har. Dette betyr slett ikke at det vil bli mindre å gjøre for byggenæringens aktører, men at oppgavene må løses på en annen måte. For behovene til å ha arealer å leve og arbeide i eller infrastruktur å forflytte oss på, vil ikke forsvinne. Samfunnet vil både kreve og forvente at byggenæringen skal bygge også for fremtidens generasjoner, men ikke på samme måte som de siste 100 årene.

Men finnes denne kapasiteten i det norske samfunnet i dag, og er næringens aktører klare til å jobbe på en annen måte enn før? Sannsynligvis ikke i stor nok grad slik situasjonen er i dag, og det er selvsagt heller ikke å forvente. Men det betyr bare at man må gjøre noen grep for å endre seg. Vi må sørge for at både byggherrene, arkitektene, rådgiverne og entreprenørene får mulighet og klarer å bygge opp en kompetanse som møter morgendagens krav, og ikke bare bygger videre på den kunnskapen vi har i dag. Selv om vi her ikke snakker om helt nye måter å gjøre tingene på, vil vi nok se ganske store endringer innen visse felt. Har vi for eksempel den kunnskapen som trengs for å kunne demontere et bygg på den riktige måten og ta i bruk resirkulerte bygningsmaterialer på den beste og mest optimale måten? Og ikke minst klarer vi å planlegge for en slik bruk? Det er ikke det samme å bygge om som å bygge nytt, og det er ikke det samme å bruke brukte byggematerialer som å bygge men nye og helt moderne materialer. Ikke minst må tankesettet endres, og det er en prosess som vil ta noe tid. Det er ikke en bryter som bare skal vris om. Men dette er også markedsmekanismer som vi tvinge frem behov og løsninger. Her gjelder det selvsagt for næringen å være frempå og vise vilje til å gjøre tilpasninger, noe vi også er sikre på at vil skje. Noen vil gå foran for å vise vei, men om markedet først bestemmer seg er dette noe som kommer til å gå raskt, kanskje raskere enn mange i dag tror. Derfor er viktig at næringen selv er villig til å sikre en nødvendig videreutdanning innen en rekke felter, og legge til rette for dette, på samme måte som utdanningsinstitusjonene må tilpasse sine utdanninger i tråd med fremtidens måte å bygge på. Da er et enda tettere samspill mellom næringen og myndighetene og utdanningsinstitusjonene viktig. Her må man på få plass et god samspill slik at man får den kompetansen næringen etterspør og trenger.