NTNU-forskerne har nå fått til å dyrke beinmasse i alginatkuler, som fungerer som et slags drivhus. Alginater er biopolymerer, eller salter, som utvinnes fra tang og tare. Forskningen viser at alginatkuler kan styre dannelsen av en av skjelettets byggesteiner, nemlig kalsiumfosfat.

– Vi ser at vi kan danne den type mineral som fins i bein. Nå vil vi finne ut om vi kan utvikle deler av skjelettet, sier stipendiat Magnus Ø. Olderøy ved Institutt for fysikk ved NTNU til NTB.

Funnene blir publisert i kommende utgave av forskningstidsskriftet Gemini.

Nyttig spin-off

Han sier at funnet er resultat av annen forskning, en praktisk og nyttig spin-off.

Ifølge Olderøy har alginater evnen til å fortykke, stabilisere og danne geleer, og blir brukt på en rekke områder i både næringsmiddel- og medisinindustrien.

Alginatkuler er som trankapsler, men mye mindre, og uten tran. Kulene er spesielt lovende innenfor transplantasjon av celler.

– Vi dannet kalsiumfosfat inne i alginatkulene, slik at alginatet fikk kontrollere form og størrelse på krystallene. Det var ganske spesielt, og overraskende at vi fikk det så fort til, sier stipendiaten, som samarbeider med Institutt for kreftforskning og molekylær medisin og Technische Universität i München.

Stort marked

Nå skal forskerne studere egenskapene til kalsiumfosfatet med tanke på styrke og stabilitet. De vil se om det kan skapes vekstforhold for celler som skal bli til beinceller. Lykkes de, ser de for seg at den levende beinmassen kan legges inn i skader i skjelettet, som gradvis erstatter det «kunstige» med ekte beinmasse.

– Altså til levende bein, ikke plast, sier Olderøy.

Han presiserer at forskerne i utgangspunkt er opptatt av grunnforskning, men legger ikke skjul på at det kan bli aktuelt å finne samarbeidspartnere slik at funnene kan nyttes kommersielt.

– Det er et stort «marked» der ute. Det er et økende behov for reparasjon av beinskader. Nå som verden møter eldrebølgen, øker også beinproblematikken. Men også mindre krigsskader og skader etter ulykker kan forhåpentlig repareres med denne metoden. Hvis vi lykkes, sier Magnus Ø. Olderøy til NTB.