Hvordan bruker jeg Mykorrhiza?

Mykorrhizza er en symbiotisk sopptype som lever på planterøtter. Du, som person kan ikke dra noen stor nytte av dette med mindre du har et helt spesielt planteprosjekt.

Her er litt om emnet sakset fra det store norske leksikon: Mykorrhiza, sopprot, symbiotisk forbindelse mellom sopp og planterøtter. Soppmycelet og planterøttene vokser sammen på en slik måte at det kan skje en utveksling av næringsstoffer. Man skjelner mellom ektomykorrhiza (ektotrof) og endomykorrhiza (endotrof). Den første typen finnes hos de fleste av våre skogstrær, den andre typen er vidt utbredt blant øvrige trær, busker og urter samt bregner og moser.

Ved ektomykorrhiza omspinner sopphyfene rotgrenene som en tett mycelkappe, kalt Hartig-nett, og mycel trenger inn mellom cellene i rotens overhud og rotbark. Smårøttene blir sterkt forgrenede og bleke. Fra trærne mottar soppen oppløste karbohydrater i form av enkle sukkerarter, til dels også vekststoffer og vitaminer. Sopphyfene utgjør et vidstrakt system for vann- og næringsopptak og bidrar med viktige næringsstoffer som bl.a. fosfor fra forbindelser trærne ellers ikke kan utnytte. Dessuten beskytter soppene røttene mot angrep fra parasitter samt binder giftige metaller som kan lekke ut i jorda fra f.eks. gruvevirksomhet. Her inngår hovedsakelig stilksporesopper som kremler, risker, slørsopper og rørsopper; men også sekksporesopper som trøfler og en del begersopper.

Ved endomykorrhiza endrer ikke smårøttene utseende i særlig grad, de er løst omspunnet av mycel som trenger helt inn i rotcellene. Arbuskulær mykorrhiza har karakteristiske blærer og grensystemer inne i rotcellene. Soppene som inngår tilhører rekken endomykorrhizasopper, Glomeromycota. Det er også klart vist at plantene stimuleres av symbiosen under næringsfattige forhold. Erikoid mykorrhiza finnes hos arter i lyngfamilien som vokser på sur, næringsfattig jord, f.eks. røsslyng og blåbær, og soppene er vesentlig sekksporesopp, små begersopper. Orkidémykorrhiza finnes hos orkideer. Orkideene har små frø med lite opplagsnæring og er avhengig av mykorrhiza for å kunne etablere seg. Her er næringsutvekslingen mest i favør av orkideene fordi både karbohydrater (sukkerarter) og mineralnæring går fra sopp til plante. Noen orkideer mangler klorofyll og er helt avhengige av hva soppene kan skaffe.

Noen planter, for eksempel vier, selje og pil, har både ekto- og endomykorrhiza.

Håper ovenstående ga deg litt mer «kjøtt på beinet»

Vennlig hilsen
Marit Næss Jørgensen
www.hageplanlegging.no