Varierende kvalitet på etterutdanning av yrkessjåfører

Fra og med 2008/2009 er det krav om at alle yrkessjåfører i EØS-området innen gitte frister må gjennomføre 35 timers etterutdanning. Etterutdanningen skal bidra til færre skader, mer trafikksikker kjøring, reduserte drivstoffutgifter, økt kompetanse om kjøretøyenes tekniske utstyr, mer behagelig kjøring og flere fornøyde kunder.

- Totalt er det ca. 170 ulike læresteder for etterutdanning i Norge i dag. Våre tilsyn i 2012 viser at mange læresteder holder god kvalitet i undervisningsopplegget. Dessverre har vi likevel vært nødt til å inndra 13 godkjenninger, tre steder har fått advarsler og syv steder pålegg om retting av mindre alvorlige feil. Det sier fagleder Rune Granum i Tilsynsseksjonen i Statens vegvesen Region øst. Region øst har bl.a. landsdekkende ansvar for godkjenning og tilsyn med yrkessjåførutdanning i Norge.

Granum mener at mange av undervisningsstedene er dyktige til å bruke erfarne instruktører og at det ofte er godt samsvar mellom teori og den praktiske undervisningen.

-Samtidig har vi oppdaget at enkelte fokuserer for sterkt på f.eks. miljøvennlig kjøring og nytten av å holde jevn fart – men at de «glemmer» trafikksikkerheten. Vi har sett eksempler der tunge kjøretøy presser seg igjennom rundkjøringer for å opprettholde jevn fart. Trafikksikkerhet må prioriteres først. Det gjelder å skape en rimelig balanse mellom de ulike kravene, sier Granum.

Hvordan velge rett utdanningssted?

- Vår erfaring er at de fleste tunge transportørene har egne bedriftsinterne kurs som er godt tilpasset virksomhetens utfordringer. Der hvor buss-sjåfører og lastebilsjåfører må kjøpe eksterne kurs har vi nå utarbeidet en egen «tips-liste» som ligger på våre nettsider på www.vegvesen.no/Forerkort. Slik kan kjøperne av undervisning forberede seg på å stille de gode spørsmålene til lærestedet de vurderer å benytte før avtale inngås. Kort fortalt bør deltakerne stille større krav til kvalitet, etterlyse mer dokumentasjon om innholdet i undervisningen, og be om opplysninger om rettigheter og plikter både for deltakerne og undervisningsstedet, sier Granum.

- Vi ser også at de mest profesjonelle undervisningsstedene har god fremdrift i undervisningen samtidig som det er satt av tid til refleksjon over egen kjøreadferd i trafikken. Hensikten med etterutdanningen en ytterligere profesjonalisering av yrkessjåførene og økt trafikksikkerhet, avslutter Granum.