Bli sittende i sofaen energieffektivisering er ikke lengre så viktig!

En del av utvalgsmedlemmene hadde lenge lurt på om rapporten var blitt liggende i statsrådens skuff og inviterte derfor for kort tid siden til en konferanse som vi kalte "Arnstadrapporten – to år etter". Hensikten var nettopp å ta rede på hva regjeringen gjorde med anbefalingen de hadde fått av et bredt sammensatt utvalg for mer enn to år siden. Vi hadde - i vår vane tro - forberedt oss på at regjeringen ville justere ned ambisjonsnivået.

Før vi rakk å gjennomføre konferansen, kom Olje- og energidepartementet på banen med regjeringens mål for energieffektivisering. Vi trodde knapt våre egen øyne der vi strevet oss gjennom et svært omstendelig dokument som beskrev regjeringens ambisjoner om å spare 15 TWh innen 2020. Seniorrådgiver Jon Evang i Olje- og energidepartementet kunne bekrefte at dette er et "ambisiøst og realistisk mål". Vi tilgir han gjerne at han har stjålet tittelen fra Arnstadutvalget. Vi er ikke like sikre på om vi tilgir departementets kronglete redegjørelse knyttet til disse 15 TWh. Departementet har senere fulgt opp med mere redegjørelse uten at vi blir mye klokere av dette.

I nevnte konferanse brukte statssekretær Sandbakken mye tid på å vise forståelse overfor Arnstadutvalgets medlemmer om deres skuffelse over at målet var satt lavt. Her luktet det ugler i mosen! Seniorrådgiveren fra OED beskriver målet som ambisiøst. Statssekretæren fra KRD forstår at vi er skuffet over målet! Sandbakkens store forståelse over skuffelsen må tolkes på en av to måter. Enten mener han at målet burde settes enda høyere enn de 15 TWh, eller så sier han at målet på 15 TWh ikke egentlig er noe mål de har tenkt å forholde seg til. At det er den siste tolkningen som representerer hans egentlige mening, bekrefter han når han senere argumenterte sterkt med at det egentlig ikke er hensiktsmessig å sette noe kvantitativt mål for energieffektivisering!

Lars Egeland var til stede på mandagens konferanse for å gi sin regjeringskamerat fra KRD saklig og moralsk støtte til det dokument som OED nylig publiserte. Han var tydelig på at dette var en absolutt minimumsproposisjon for SVs del. Han var like tydelig på at det trengs flere virkemidler enn de proposisjonen beskriver. Sandbakken kunne på sin side ikke love flere virkemidler enn de som allerede er beskrevet i proposisjonen. Det skal bli spennende å følge med i debatten i Stortinget. Hva mener regjeringen med målet som er beskrevet. Er dette i det hele tatt et mål de har tenkt å forholde seg til. Har de tenkt at det finnes en sammenheng mellom et mildt sagt utydelig mål, relativt beskjedne virkemidler og byggeiernes vilje til gjennomføring av energitiltak?

Utvalgsleder Eli Arnstad avsluttet konferansen med å "velge å tro" at regjeringen oppriktig mener at alle norske byggeiere - private husholdninger og eiere av yrkesbygg av alle slag – faktisk bruker 68 TWh i 2020 mot 83 TWh i dag. Hun forutsatte at resultatoppnåelsen var reell og uten forbehold og kreative regnemodeller. Vi som satt i salen var usikre på om det var tvilen eller ironien som var mest fremtredende i utvalgslederens sluttappell.

I mellomtiden sitter 2,1 mill byggeiere i Norge og er mer usikre enn før. Skal de delta i en nasjonal dugnad om omfattende energieffektivisering? Kanskje vil det hele løse seg av seg selv. Kanskje skal de like gjerne kjøpe enda dyrere fliser på badet. Kanskje får de mer glede og bedre betalt hvis de investerer i store vrimlearealer i resepsjonen. Regjeringen har oppnådd det de antagelig ønsket skulle bli sittende igjen i folks bevissthet; det er ikke så veldig viktig med energieffektivisering i annerledeslandet Norge. Det hadde vært mer realt om de hadde sagt det rett ut!