Les Byggeindustrien digitalt
Det viser oversikt som fremkommer i Landbruks- og matpolitikken,
Jordbrukets kulturlandskap inneholder et stort mangfold av kulturminner og kulturmiljøer, fra gravhauger og rydningsrøyser til bygninger, veifar og steingjerder.
En million bygninger
Samlet har landets landbrukseiendommer en million bygninger. Landbrukets bygningsmasse er en helt dominerende faktor i den norske bygningsarven. De fleste av våre drøyt 230 middelalderbygninger befinner seg på gårdsbruk. Over 30 pst. av de vedtaksfredete bygningene (ca. 2 000) og 80 pst. av de SEFRAK-registrerte (sekretariat for registrering av faste kulturminner i Norge) bygningene på landsbasis er på landbrukseiendommer. Omtrent en fjerdedel av alle driftsbygninger og våningshus på gårdsbruk er SEFRAK-registrerte. 15 pst. av landbrukets bygninger er i forfall eller ruin, og 21 pst. av bolighusene er uten helårs bosetting.
Landbrukets bygninger representerer store bruksressurser, men også vesentlige utfordringer knyttet både til å sikre og å øke bruken, finne gode løsninger ved endringsbehov og sikre nødvendig vedlikehold, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp).
Dette krever ressurser, understreker statsråden, i form av både kompetanse og kapasitet innen bygningsbransjen. Han sier det er et behov for god kontakt mellom kommunene og regional kulturminneforvaltning for å sikre kvalitet på istandsettingstiltak.
Landbruksbygninger som ikke lenger er i bruk (høyløer, seterbygninger osv.), står i fare for å forfalle og gå tapt. Dette vil medføre forringelse av de historiske kulturmiljøene, bl.a. setermiljøene, som Norge har et internasjonalt ansvar for å ivareta.
Støtteordninger
- De senere 10-årene er det utviklet et godt samarbeid mellom kulturminnemyndighetene og landbrukssektoren. Det har blitt etablert flere ordninger som bidrar til ivaretakelse av kulturminner, sier Brekk.
Av økonomisk støtte til ivaretakelse av kulturminner er den kommunale ordningen Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) sentral. I tillegg er det skjøtselsordninger for kulturminner over de regionale miljøprogrammene (RMP). Midler til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket kommer også kulturminner til gode. Kulturminnemyndighetene har selv støtteordninger over Riksantikvarens budsjett og Norsk kulturminnefond. Det er stor interesse i samfunnet for å ta vare på slike verdier. Mange av dagens støtteordninger gjelder engangstiltak. Det er behov for bedre sikring og stimulering av det jevne, årlige vedlikeholdet av verdifulle bygninger.
Landbrukets bygningsmasse er en helt dominerende faktor i den norske bygningsarven. (Foto: Landbruks- og matdepartementet)