Ingeniør-utdanningen må styrkes

Nå må det gjøres drastiske grep for å rette opp de skjevhetene vi ser i finansieringsopplegget ved våre universitet og høyskoler. Det er alvorlige skjevheter i systemet. Det som rammes hardest synes å være ingeniørutdannelsen.

Faren er nå stor for at mange av laboratoriene rundt om forvitrer. Politikere og andre bør studere det oppslaget vi har på saken på bygg.no.

Vi vet ikke hvem som har skyld for fadesen, men dette er et nok et eksempel på at den politiske makteliten i Norge nærmest er kjemisk fri for ingeniører og andre fagfolk fra byggenæringen.

Vi har i en serie artikler både i Byggeindustrien og her på bygg.no skrevet om ingeniørkrisen. Nå må myndighetene ta noen skikkelige grep. Det første som må gjøres er å sikre disse fagene en skikkelig finansieringsmodell.

Problemet innad i mange av undervisningsinstitusjonene er at de er blitt så store. Selv ved NTNU synes ingeniørene å ha tapt den interne malktkampen. Vi var i mot at NTH ble slått sammen med universitetet. Det vi nå ser er en bekreftelse av at NTNU-konstruksjonen har store svakheter. Det er kort mellom Gløshaugen og Dragvold i Trondheim når man teller meter og skritt, men av og til synes det å være en avgrunn når det gjelder holdninger. Det igjen fører til gale prioriteringer.

Vi er veldig fornøyd med at vi har slike professorer som Steinar Nordal som fortsatt har evne til å sloss for sine fag og sine studenter. Dessverre er det alt for mange skoleledere ved høyskoler og universiteter som nærmest kryper ned i tareskogen for å unngå konfrontasjoner.

For vår del er vi opptatt av å avdekke misforhold og skjevheter uansett hvor det skal være.

Vi er også opptatt av at det blir en åpen debatt om forholdet forskning/undervisning som man har. Ofte møter vi studenter som føler at de er til pest og plage for sine lærere og professorer. Hele finansieringsmodellen for høyskoler og universiteter er slik at det skal være et samvirke mellom forskning og undervisning. Men noen er nok mer opptatt av å få publisert flest mulig artikler i utenlandske vitenskapelige tidsskrifter enn å drive undervisning. Mange prioriterer dette høyere enn sine studenter. Slikt kan vi ikke ha det.

Byggenæringen og næringslivet skriker etter flere ingeniører. Men skal man ha håp om å løse ingeniørproblemene, må nok næringslivslederne også en engasjere seg sterkere slik at ingeniørutdannelsen sikres like rammevilkår. Vi har Næringslivsringen. Dette samarbeidsorganet mel,lom NTNU og byggenæringen må brukes.

I tillegg til å utdanne flere ingeniører – er det viktig å lage undervisningsopplegg for de utenlandske ingeniørene vi må hente inn - og de må hentes inn i hopetall. Vi trenger MANGE ingeniører i tillegg til dem vi har om vi skal makte å gjennomføre alle oppgavene som står i kø i Norge.

Vi er ikke i mot at de som satser på en filmkarriere for å bruke det som et eksempel, skal ha skikkelige studiemuligheter, men vi forstår ikke at utdannelse av film og fjernsynsfolk skal utløse tre ganger så mange statlige kroner som det å utdanne ingeniører.