I forrige uke kunne vi her på bygg.no presentere en oversikt over 53 konkurser. Det er omtrent det dobbelte av det vi pleier å presentere av konkurser for en uke. I forhold til tidligere år er det også snakk om til dels store konkurser.
Vi vet at det kan være mange årsaker til konkursene. Det kan være gammel moro (gjeld som man har dratt med seg lenge), eller det kan være at man har vokst for fort. Uansett er det ikke samsvar mellom inntekter og utgifter. Ellers kan konkursbølgen som vi nå ser være et utslag av at bankene har strammet til sin utlånspraksis.
Fra enkelte underentreprenører har vi hørt at de er blitt veldig presset på pris av byggherrer og hovedentreprenører. Nå har underentreprenørene uansett godtatt de prisene de har fått. Det er heller ikke tvil om at ansvaret for å godta eller forkaste en jobb ligger hos ledelsen i det firmaet som skal utføre jobben. Men mange håper selvsagt på undere og mirakler, men det er ikke alltid man opplever slikt i bygge-og anlegsgbransjen. Man kan gjerne leve på en drøm og en visjon (mange strekker seg ofte veldig langt for å redde arbeidsplasser), men i forretningslivet er det en brutal virkelighet som heter lønnsomhet. Man må helst få inn litt mer enn det som går ut for at bedriften skal være sunn og levedyktig. Mange av de aktørene spesielt i anleggsbransjen sitter på mye kostbart utstyr. Også dette skal betales.
Nå kan det være mange årsaker til en konkurs. Bildet er sammensatt. Men når det gjelder aktivitetsnivået på indre Østland, er det kanskje for lavt for å opprettholde den kapasitet som er bygget opp. Det er i alle fall viktig at beslutningstakerne i denne regionen analyserer hva som nå skjer.
Med alt som har skjedd i denne del av landet med ras og oversvømmelser, burde det være nok jobb for de fleste bare med det å sikre og forebygge infrastruktur og bebyggelse.