Museene råtner på rot

Flere hundre museumsbygg råtner bokstavelig på rot. Manglende bevilgninger over år – og konservatorers skrekk for å gjøre inngrep i gamle bygg – er en medvirkende årsak. I tillegg er det også museer som ukritisk har tatt i mot alt for mange bygg i sine samlinger. Vi mener at man selvsagt skal øke bevilgningene til vedlikehold, men det må også bli en langt mer profesjonell bygningsmessig håndtering av slike saker i museene. I tillegg bør museene enten selge eller gi bort bygninger om de skal reddes for fremtiden.

 

Aftenposten har i en større artikkel sett på forholdene blant annet på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Der er det en rekke verneverdige bygninger som nå forfaller. Man skylder på det fuktige klimaet ved fjorden, men sannheten er at man har hatt taklekkasjer som over år har ført vann inn i bygningene – og da ligger forholdene vel til rette for sopp og råte. Hadde man i tide gjort noen små grep for å tette takene, ville mange av dagens problemer vært unngått.

Det er ellers et paradoks at et slikt nasjonalt museumsanlegg kun har et vedlikeholdsbudsjett på 7 millioner kroner i året. 12 håndverkere er satt inn i vedlikeholdet, men tallet kunne vært doblet. Det hører med til historien at det er 140 ansatte ved Folkemuseet. Museumsbestyreren sier til Aftenposten at det hadde vært bedre om museet lå lenger inne i landet – Sørkedalen eller Maridalen nevnes som eksempler. Men museet ligger der det ligger – og det er utrolig at man ikke har tatt afære for å stanse forfallet langt tidligere. Totalt er det 140 bygninger ved Folkemuseet. De eldste er fra 1200-tallet. Det er en kulturskatt av dimensjoner.

Vårt inntrykk er at mange av de problemer man har ved Folkemuseet er like alvorlig også ved museer som ligger i såkalte tørre deler av landet.

Det utdannes nå fagfolk som kan settes inn i restaurering og bevaring av gamle kulturbygg. Skal vi få skikk på bygningsmassen må museene bruke langt mer av ressursene på praktikere som kan sitt fag enn på teoretikere som blar i sine gamle papirer.