Uforståelig om midtdelere

Vi forstår ikke hvorfor statsminister Jens Stoltenberg så kontant har avvist utspillet fra Høyres Øyvind Halleraker om å lage en egen handlingsplan for midtdelere for å øke trafikksikkerheten. Alt tyder på at det nettopp er slike midtdelere som kan redde flest liv i trafikken. Det er alt for mange møteulykker i dag.

Vi forstår at man ikke kan kaste seg på all verdens utspill som kommer i løpet av en budsjettperiode, men med så mange nye alvorlige ulykker som vi har hatt i den senere tid, bør de ansvarlige myndighetene sette seg ned sammen for å finne løsninger. 

Vi er selvsagt opptatt av at en så alvorlig sak ikke skal bli partipolitikk. Hadde regjeringen tatt invitasjonen fra Høyre alvorlig så hadde det heller ikke blitt det. Det er i alle fall ikke tvil om at veldig mange trafikanter ser på slike midtdelere som en god løsning. Selvsagt kan en ulykke skje hvor som helst langs veiene, men vi vet at en del strekninger er mer ulykkesutsatt enn andre. Statens vegvesen har god oversikt over hvor ulykkene har skjedd og skjer. Ved å sette opp midtdelere og ellers utbedre veiene på de mest sårbare stedene, kan mange liv reddes.

Det er greit at statsministeren skal vise handlekraft. Men på dette området mener vi at han gjør det motsatte. Han har i denne saken ikke evne til å lytte til hva folk flest mener, og det kan straffe seg.

Stoltenberg gjorde det klart at regjeringen arbeider over et vidt spekter for å øke trafikksikkerheten. Det er vel og bra, men å sette foten ned for noe av det som kan gi mest effekt synes vi er trist.

– Den viktigste oppgaven er å redusere antallet trafikkulykker. I fjor omkom 210 personer i trafikken. Dette er det laveste tallet siden 1955. Det er en dramatisk reduksjon dersom man ser det i forhold til økningen i veitrafikken, sier statsministeren.

Det er mange årsaker til at dødsulykkene går ned – ikke minst er de nye bilene langt mer trafikksikre enn de gamle (Men fortsatt er det alt for mange gamle biler på veiene). Mye er også gjort for å øke veistandarden. Mange ulykkesveier er blitt erstattet med nye veier de siste årene. Med det at folk mister livet i trafikken er uansett en tragedie. Vi kan ikke være fornøyd med at det bare var 210 som mistet livet i fjor, og at det er det laveste tallet siden 1955.

Det er selvsagt mange virkemidler som må settes inn for å hindre ulykker. Ikke minst må det holdningsendringer til blant bilistene. Men politikerne sitter på mange virkemidler. Mer penger til vei er en ting. En annen sak er at en skikkelig vrakpantordning muligens kunne ha fått mange av de mest trafikkfarlige bilene fra veiene. Det vil også spare liv.