70 kommuner varsler skatt på næringseiendom

17 prosent av landets kommuneledere varsler at deres kommune vil benytte den nye muligheten til å skrive ut skatt på næringseiendom.

Hver tredje kommuneleder frykter at eiendomsskatt på næringseiendom vil skade sysselsettingen.

I statsbudsjettet for 2011 gjorde regjeringen det enklere for kommuner å skrive ut skatt på næringseiendom. Advokatfirmaet PwC har gjennomført en undersøkelse blant 600 kommuneledere for å kartlegge:

Hvor mange kommuner som planlegger å benytte den utvidede muligheten til å skrive ut eiendomsskatt på næringseiendom. Hvilken betydning eiendomsskatt vil ha for kommuneøkonomien. Hvilken betydning skatt på næringseiendom antas å få for sysselsettingen i kommunen.

70 nye kommuner vil skattlegge næringseiendom
Undersøkelsen viser at 17 prosent av kommunelederne sier at deres kommune planlegger å skrive ut skatt på næringseiendom - anslagsvis 70 kommuner. Fra før har hver fjerde kommune (112 av 430) skatt på næringseiendom, som hittil har forutsatt at man har eiendomsskatt på både boligeiendom, verk, bruk og annen næringseiendom i hele kommunen.

- Etter statsbudsjettet i fjor høst merket vi en voldsom interesse for eiendomsskatt i næringslivet. Undersøkelsen viser at mange bedrifter vil få skatt på kontorer, butikker, lager og andre bygg, sier Lars Helge Aasen, partner i Advokatfirmaet PwC.

Det er særlig kommuner som allerede beskatter verk og bruk at man ønsker å beskatte øvrig næringseiendom. Men 14 prosent av kommunelederne i kommuner som i dag ikke har eiendomsskatt, sier at deres kommune vil benytte seg av de nye alternativene.

Kommuneledere i Nord-Norge (30 prosent) og Trøndelag (24 prosent) sier i størst grad at deres kommune vil benytte seg av de nye alternativene for eiendomsskatt på næringseiendom. Færrest sier dette i Oslo og Akershus (8 prosent) og på Østlandet sør for hovedstadsregionen (9 prosent).

Viktig inntektskilde
36 prosent av kommunelederne sier at eiendomsskatt vil være svært viktig som inntektskilde for deres kommune i 2011. Ytterligere 27 prosent sier at det vil være viktig. Det vil si at eiendomsskatt vil være viktig eller svært viktig for 63 prosent av de spurte. 14 prosent sier at eiendomsskatt vil være uviktig eller svært uviktig.

24 prosent av kommuneledere fra kommuner som i dag ikke har eiendomsskatt, sier at dette blir en viktig eller svært viktig inntektskilde for deres kommune i 2011.

- Eiendomsskatt er omtrent den eneste muligheten kommunene har til å hente inn inntekter utover overføringene fra sentrale myndigheter. Samtidig er kommunenes tjenesteproduksjon stor og økende. Det er derfor ingen overraskelse at mange ønsker å benytte seg av de utvidede mulighetene de nå har fått til rådighet, sier Aasen.

Uforsvarlig uten eiendomsskatt
60 prosent av kommunelederne sier at det vil være økonomisk sett uforsvarlig om deres kommune ikke har eiendomsskatt fem år fram i tid. 20 prosent sier det vil være forsvarlig, mens 20 prosent svarer vet ikke.

Blant kommuneledere i kommuner som i dag ikke har eiendomsskatt, er det flere som sier at det vil være uforsvarlig (38 prosent) om deres kommune ikke har eiendomsskatt om fem år enn det er som sier at dette fortsatt vil være forsvarlig (34 prosent).

Rådmenn (65 prosent) og stabs- og økonomisjefer (62 prosent) mener i større grad enn ordførere (55 prosent) at det vil være uforsvarlig om kommunen ikke har eiendomsskatt.

Negativ jobbeffekt
30 prosent av kommunelederne mener at eiendomsskatt på næringseiendom vil ha en negativ effekt på sysselsettingen i kommunen. 58 prosent tror på en nøytral effekt, mens 5 prosent tror på en positiv effekt. 8 prosent svarer vet ikke.

- Når kommunene vurderer om de skal skrive ut skatt på næringseiendom er det viktig at de vurderer det store bildet. Dersom skatten skader sysselsettingen vil vinningen fort gå opp i spinningen, sier nasjonal leder Bård Ivar Koppang i Advokatfirmaet PwC.

Ordførere (38 prosent) tror i større grad enn rådmenn (18 prosent) og stabs- og økonomisjefer (28 prosent) på negativ sysselsettingseffekt av eiendomsskatt på næringseiendom. Ordførere fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre (ca. 75 prosent blant samtlige) mener i større grad enn andre ordførere at sysselsettingen vil bli negativt påvirket.