Ambisjoner

Iflg. tidligere `Commercial Director` for Oslo Handelskammer Benedicte B. Finnema, kan du ikke sitte med hele ”stellet” ute når du skal være et levende visittkort for din arbeidsgiver. Finnema karakteriserer videre den norske stilen som ”vulgær, shabby, friskus”. Visste vi det ikke ?

I artikkelen avsløres videre at finansnæringen – samt advokater, skiller seg ut i positiv retning. Det nevnes også en del eksempler på enkeltpersoner både med og uten stil, - samt en mengde gode råd for å skaffe seg en egen stil – helst av den klassiske typen. Mange råd og gode eksempler til tross – ikke ETT ord om byggenæringen, - verken i positiv eller negativ retning. Er dette bare en forglemmelse - eller er kanskje slik at norsk byggenæring er svært så lite synlig i det store utland (også inkludert våre nordiske naboland) – både med og uten ”stell” ?

Dessverre så er det nok et faktum at norsk byggenæring – unntatt en håndfull positive eksempler på det motsatte - er mindre og mindre synlige i både europeiske og nordiske BAE-markeder. Har etter hvert 20 – års erfaring fra deltagelse i ulike europeisk fora, og det går faktisk lenger og lenger tid mellom hver gang jeg treffer en landsmann / kvinne i profesjonelt ærend på det europeiske kontinentet. Det skyldes verken mitt svekkede syn, og tydeligvis ei heller at norsk kledkodeks plutselig er blitt kontinental.

Nå kan det sikkert innvendes at norsk BAE-næring i høyeste grad er internasjonal fundert i og med at et stort antall av de store norske aktørene har utenlandsk eierskap - for øvrig også en andel som vokser.

Prognosesenteret er etter hvert solid forankret som aktør i de nordiske markedene – bl.a. gjennom vårt Stockholmskontor, som nå vokser stadig fortere. Dette godt hjulpet av en svært så ambisiøs svensk BAE – næring. De svenske BAE-markedene har mildt sagt hatt en elendig utvikling gjennom store deler av 90 – og 2000 – tallet, - hvilket også har satt sitt preg på bedriftene. Nå når de positive signalene står i kø for svenskenes del, - ser vi også ambisjoner som strekker seg langt utenfor moder Svea`s grenser, men også i høyeste grad mot Norge.

For norske BAE-bedrifters del er det vanskeligere å få ”øye” på tilsvarende ambisjoner, igjen unntatt et par lysende eksempler på det motsatte. Dette gjelder også i forhold til tilstedeværelse i våre naboland. Det må da være betimelig å spørre om årsakene. Er BAE – næringen i Norge blitt typisk norsk (ref. til ovenstående klesanalyse) – dvs en ”vulgær, shabby, friskus”, - hvilket vel oversatt hinter til en som vet alt best, er seg selv nærmest og forventer at alle andre skal akseptere oss ukritisk for den vi er.

For det er selvsagt ikke noen mangler med vår kompetanse – eller våre produkter / tjenester. De er som alltid i verdensklasse – også mht høye priser. Så om de der ute ikke vil ha våre produkter eller tjenester så får de bare ha det så godt. Vi klarer oss godt likevel !

Både norsk og svensk BAE–næring har slitt med laber produktivitetsutvikling de siste 20 årene, mens man spesielt i Finland har lyktes svært så godt på dette området. Kanskje på tide med ett og annet studiebesøk på finske byggeplasser?

For norsk BAE-næring`s del har nemlig produktivitetsutviklingen siden 1995 vært mildt sagt miserabel. Etter fem strålende år mht produktivitetsvekst var det da plutselig bråstopp og siden stod det i prinsippet bom stille på den fronten t.o.m. 2007/2008. I 2009 pekte produktivitetspilen igjen oppover – og vi antar at den positive utviklingen har fortsatt inn i 2010. Problemet er bare at den positive utviklingen fortsetter i andre næringer samtidig. Hvilket betyr at avstanden er mer eller mindre konstant (les ; altfor stor). BAE må altså ha en betydelig bedre utvikling enn andre bransjer over tid, for at det skal monne. Slike ambisjoner ble veldig tydelig kommunisert fra de aller fleste aktørene etter krakket fra 2007 og gjennom finanskrisen, - mens det nå synes å bli stadig mindre fokus på disse problemstillingene.

Boligprisene har fortsatt rakt oppover også i 2010 og bidrar nå til at en del nye prosjekter igjen lanseres, i og med prisnivåer som igjen matcher kostnadene. Om ikke produktiviteten og kostnadene faktisk nå har blitt justert ned risikerer man igjen at marginene – og salgbarheten - forsvinner som dugg for solen i det øyeblikk renta igjen tar et nytt hopp oppover. Ambisiøse produktivitetsmål er en nødvendighet for å kunne sikre fortsatt høy produksjon når konjunkturene igjen strammer til.

Norsk BAE – næring har rett og slett ikke råd til å ha lave ambisjoner – verken mht satsing og deltagelse i markeder utenfor eller innenfor egne grenser.

Neste gang tidligere `Commercial Director` Finnema presenterer sine analyser om manglede norske kleskodekser i det store og lille utland, er mitt berettigede håp at også BAE-næringens representanter nevnes - gjerne med velment gode råd og skryt for att man i det minste har kontroll på ”stellet” sitt.

Dette kan vel kanskje være en like så indikator som noe annet på at ambisjonsnivået igjen er justert opp dit det hører hjemme – eller?