Trolig høye strømpriser også i vinter

De siste tallene viser at det er mye mindre vann i kraftmagasinene enn det som er vanlig på denne tiden av året. For hele landet var fyllingsgraden på 71,3 prosent i forrige uke. Det er over 16 prosentpoeng mindre enn medianen. Medianverdien er tallet du står igjen med når du på en tallskala fjerner de høyeste og laveste verdiene.

– Når fyllingsgraden ligger under medianen, innebærer det at strømprisene kommer til å stige, sier kraftanalytiker Ole Løfsnes i Econ Pöyry til NTB.

– Likevel tror jeg ikke at vi kommer til å få de ekstreme prisnivåene som sist vinter. Mye tyder på at mesteparten av kapasiteten til svenske kjernekraftverk vil bli startet opp igjen etter å ha vært nede siden i fjor. Det vil øke strømforsyningen en god del, sier han.

Litt fullere
Det skal mye til for å treffe blink med anslag om hvor dyr strømmen kommer til å bli. Forbruk og produksjon påvirkes av en rekke faktorer helt utenfor menneskelig kontroll – som nedbør og temperatur. Mye nedbør i høst, for eksempel, kan raskt endre situasjonen fra nedslående til oppmuntrende sett med en forbrukers øyne.

Strømprisen bestemmes av enkel markedstenkning om tilbud og etterspørsel:

– Lavere fyllingsgrad betyr at verdien på vannet i magasinene blir høyere, sier Løfsnes.

Også endringer i kullprisene på kontinentet, samt CO2-avgift på europeisk kraft, påvirker strømprisen her hjemme.

Verst i Midt-Norge
De siste målingene viser at fyllingsgraden steg med 3,5 prosentpoeng den siste uka, etter at den uka før hadde gått ned med 0,8 prosentpoeng.

Best står det til i Sørøst-Norge, hvor magasinene hadde en fyllingsgrad på 74,2 prosent, mens Midt-Norge og Nord-Norge lå på bunnen av statistikken med 68,7 prosent etter en nedgang på 0,3 prosentpoeng. Området Vest-Norge hadde en fyllingsgrad på 69,8 prosent.

Produserer mindre
Høyere forbruk og lavere kraftproduksjon bidrar til at Norge totalt sett må importere mer kraft enn vi eksporterer. Så langt i år var det bare i juli at Norge ikke var nettoimportør, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I løpet av årets første åtte måneder var kraftimporten nesten tre ganger så høy som eksporten. I samme periode i fjor var bildet motsatt. Da solgte vi nesten dobbelt så mye kraft (88 prosent) som vi kjøpte.

For folk flest og delene av næringslivet som ikke regnes som kraftintensive økte det samlede kraftforbruket med 7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det skyldes trolig den svært kalde vinteren, som førte til en solid forbruksrekord som toppet seg i februar med over 13.000 gigawattimer.

For august var det først og fremst den kraftintensive industrien som drev totalforbruket opp, noe som kan tolkes dit at aktiviteten igjen øker etter å ha ligget nede under den økonomiske krisen. Sammenlignet med august i fjor, økte strømforbruket her med 17 prosent i august i år.