Dyrking av kortsiktighet

Bygg og anleggsmarkedet preges bl.a. av økt andel av offentlig innkjøp ift. privat sektor.

Jon Sandnes

Administrerende direktør i Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA).

Andre gjestekommentatorer

Jon Erik Lunøe, Selvaagbygg

Kyrre Olaf Johansen – Entra

Ole Wiig, NSW

Morten Christensen, Teknobygg

Johan Arnt Vatnan

Bård Hoksrud, FrP

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Frode Nilsen, LNS

Ketil Lyng, BNL

Steinar Gullvåg, Ap

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Sven Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Petter Eiken, Skanska

Terje R. Venold, Veidekkei

Bjørn Erik Øye, Prognosesenteret

Øyvind Halleraker, Høyre

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Martin Mæland, OBOS

Terje Nøstdal, Belief

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Vi har et offentlig bestillerapparat som er underlagt offentlig anskaffelsesregelverk, som skal sikre gode innkjøp, mer innkjøp for pengene, likebehandling og så videre.

Det offentlige preges imidlertid av mange bestillere, kommuner, foretak i kommuner, fylkeskommuner, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Statsbygg, Forsvarsbygg, Avinor, for å ha nevnt noen. Det sier seg selv at bestillerkompetansen vil variere mye fra Statens vegvesen som er den største offentlige bestilleren i dette markedet med en profesjonell stab av bestillere til mindre kommuner som med mange års mellomrom kommer i en situasjon der det skal bestilles for eksempel en ny skole, kirke, barnehage, sykehjem etc. Det er da ingen lett sak å skulle omstille innkjøperen fra å tenke driftsmessige innkjøp til å planlegge og gjennomføre en større entreprise.

Vi opplever at selv de store offentlige bestillerne med profesjonell bestillerkompetanse velger å definere konkurransegrunnlaget og tildelingskriteriene som i hovedregel ender ut med at bestilling av oppdrag tildeles på laveste pris og at alternative tilbud blir avvist. Denne uheldige praksis synes å gjøres med henvisning til det offentlige anskaffelsesregelverket.

En slik tilnærming og praksis har mange aspekter ved seg. På lang sikt vil en slik praksis være en effektiv pådriver for bl.a. dårligere kvalitet, fallende rekruttering, manglende innovasjon og sosial dumping. Med andre ord ”dyrking av kortsiktighet”.

La oss se litt på noen av konsekvensene:
Den største offentlige bestilleren i Norge i dag, Statens vegvesen, har i dag ca. 95 prosent av alle sine bestillinger som rene utførelsesentrepriser. Det vil si at mer eller mindre alt på forhånd er planlagt, beskrevet og tegnet og at det leverandøren konkurrerer på er pris og noen ganger på tid.

Jernbaneverket står også overfor stadig større forventinger til å gjennomføre flere og store prosjekter. Når de også hovedsakelig styrer sine planprosesser ved at mesteparten skal gjennomføres som utførelsesentrepriser utnyttes ikke den samlede kapasitet som er blant leverandørene, for bl.a. å få opp en av de kapasitetskritske faktorene i dag, nemlig komme raskere i gang med store prosjekter.

Når det offentlige etterspør på mer enn bare laveste pris, som å involvere leverandører med kompetanse tidlig i prosessen, tenke drift, velge funksjoner med varige løsninger, så bygges mer verdi for hver offentlig krone og man sikrer rekruttering og bevaring av kompetanse. Samfunnsgevinstene synes å ligge i dagen.

Leverandørene vil over tid slite med å få rekruttert unge mennesker til en sårt trengt næring, dersom den eneste kompetansen man etterspør er å regne billigst mulig. Man kan jo spørre seg selv om det er et spennende arbeid å bruke sitt liv på. Unge mennesker som vi trenger inn i næringen har ambisjoner om å bidra med gode løsninger og å skape verdi med sine leveranser.

EBA mener at det offentlige anskaffelsesregelverket er et godt regelverk som har muligheter i seg som i dag ikke utnyttes.

Hvis vi går til England som er underlagt samme regelverk, så står det i OGC, Office of Government Commerce, nr. 05, ”Achieving Excellence in Construction Procurement Guide, ”the integrated project team” følgende 6 nøkkelprinsipper:

1) Early involvement of key members of the project team

2) Selection by value, not lowest price

3) Common processes, such as shared IT

4) A commitment to measurement of performance as the basis for continuous improvement

5) Long-term relationship in the supply chains

6) Modern commercial arrangements based on target cost or target price with shared pain/ gain incentivisation.

EBA tror så vel norske offentlige innkjøpere og representanter på leverandørsiden ville ha nytte av å studere hvordan det offentlige England anvender disse retningslinjer som nettopp legger opp til at offentlig innkjøp MÅ handle om kjøp av verdi, ikke laveste pris. Innkjøp som legger til rette for gode løsninger, funksjoner, livsløpsvurderinger og tidlig involvering gir en langsiktighet som tjener samfunnet og gir mer for hver offentlig krone som bestilles.

Ved å kjøpe på laveste pris oppnår man over tid ingen av disse fordelene.
Vi ser nå hva som skjer i Europa. Bl.a. fordi offentlige bestillere i stor grad lar seg friste til å kjøpe bare på laveste pris, ser vi at i utgangspunktet anerkjente entreprenører i Frankrike, Tyskland osv. kjøper opp firmaer i Polen, Hviterussland, og Ukraina, for så å vinne kontrakter i sitt eget hjemmemarket på laveste pris, med blant annet sosial dumping-spøkelset i bakgrunn. Over tid vil en slik KORTSIKTIGHET bidra til frafall av nødvendig kompetanse for å løse de oppgavene som skal løses.

Dyrk langsiktighet – etterspør verdi – ikke laveste pris.
www.anskaffelser.no utarbeider nå Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) informasjon, rådgivning og verktøy for offentlige innkjøpere. Det pågår arbeid for å utvikle andre kriteriesett for tildeling enn pris. Difis arbeid er derfor et arbeid EBA støtter, slik at innkjøperen kan veiledes til gode langsiktige valg i en anskaffelsesprosess.