Spørsmål 1.) Vi er et byggefirma som ønsker å høyne vår kompetanse på passivhus. Finnes det muligheter for opplæring og rådgivning rundt dette?

Svar: Enova avholder nå kurs flere steder i landet for å øke kompetansen for passivhuskonseptet. Se oversikt her: www.enova.no – næring – startkurs i planlegging av passivhus.

Dette er et startkurs som gir innføring i prinsippene for passivhus med utgangspunkt i ny Norsk Standard for passivhus og lavenergihus. På kurset vil det også bli vist konkrete eksempler, løsninger og erfaringer fra andre prosjekter.

Startkursene holdes av Enovas rådgiverteam som har spisskompetanse på passivhus. Hovedmålet med kurset er å gi informasjon om planlegging, prosjektering og gjennomføring av passivhusprosjekter.

Målgruppen for kurset er rådgivere, arkitekter, planleggere, entreprenører, byggherrer (private og offentlige) med planer om å bygge passivhus.

Konkrete temaer på kurset vil være:

• Planlegging & utforming

• Beregninger, krav og programvarer

• Bygningstekniske metoder og løsninger

• Tekniske installasjoner, ventilasjon

• Enovas støtteprogram for passivhus

• Oppvarmingssystemer og kjølemetoder

• Materialer, dokumentasjon og utførelse

• Fasader, glass og dagslys

• Energimerking av bygg

• Presentasjon av forbildeprosjekt/case

Spørsmål 2.) Vi har hørt at Enova har muligheter for å gi økonomisk støtte i forbindelse med oppføring av passivhus. Stemmer dette og hvor mye støtte kan eventuelt gis?

Svar: Gjennom forbildeprogrammet 2010, kan Enova være med å gi støtte til rådgivning og merinvesteringen for oppføring av bygg til passivhusnivå. Forbildeprosjekter skal være gode eksempel på prosjekter med passivhusnivå og med dokumentasjon som er åpent tilgjengelig. Løsningene skal kunne dokumenteres og være godt egnet for gjentagelse.

Nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekt innefor alle kategorier kan være aktuelle forbildebygg. Bygget skal planlegges og bygges i henhold til definisjonene for passivhus i gjeldende rapporter. For rehabiliteringsprosjekt skal alle deler av bygget som er omfattet av rehabiliteringen oppgraderes til passivhusnivå der det lar seg gjøre.

Prosjektene skal også være velegnet for visning og ha god design. For bygg som får støtte i 2010 skal byggestart være i 2010 eller 2011. For store utbygginger kan det søkes om støtte til første byggetrinn.

De som kan søke støtte i forbildeprogrammet er næringsdrivende byggeiere og utbyggere. Søker skal være den som tar beslutninger og gjør investeringene i prosjektet og som dokumenterer og rapporterer resultatene. Rådgivere og andre kompetente aktører kan søke på vegne av en prosjekteier når søknaden er tilstrekkelig forankret hos prosjektets eier.

Privatpersoner kan ikke søke støtte til egen bolig. En privatperson eller en boligkjøper kan kontakte et arkitektfirma eller et byggefirma som igjen kan søke støtte.

I en tidlig fase har Enova et tilbud om innledende rådgivning med konseptutvikling. Dette er et tilbud som er åpent for alle. I den fasen settes ambisjonsnivået for energi- og miljømål.

Støttenivå:

Støtten skal være utløsende for gjennomføringen av tiltakene. For forbildebygg er vurderingen av utløsende støttenivå gjort på generelt grunnlag og det oppgis et maksimalt støttenivå per kvadratmeter oppvarmet areal (BRA).

Nye boliger: 450 NOK/m2

Nye næringsbygg: 350 NOK/m2

Rehabilitering av boliger: 600 NOK/m2

Rehabilitering av næringsbygg: 450 NOK/m2

I tillegg til investeringsstøtten per kvadratmeter kan det søkes støtte til rådgivning for spesialkompetanse for passivhus. Det kan søkes om å få benytte Enovas rådgiverteam eller annen rådgiver med dokumentert tilstrekkelig kompetanse. Maks støtte til rådgivning er 40 rådgivertimer. Akseptert timepris vil være oppgitt. Investeringsstøtten og støtten til rådgiverteam er til sammen begrenset til 40 prosent av merkostnaden.

Enova ønsker å vurdere om prosjektet er godt egnet som et forbildebygg. Dette vurderes best når forprosjekt er gjennomført med tegninger av bygget, beregninger av energibehovet, valg av varmeløsning og beregnet kostnadsoverslag. I noen tilfeller vil det være behov for å avklare støtte fra Enova på et tidligere tidspunkt i planleggingsprosessen. I slike tilfeller kan søker og Enova bli enig om at søknad blir sendt på et tidligere tidspunkt.

Offentlig støtte skal være utløsende og ha betydning for gjennomføringen av de energivalgene som er støttet. Dette betyr at bygging ikke kan igangsettes før støtten er gitt.

Det er et mål at alle som er involvert i et forbildeprosjekt får økt sin kompetanse og at spredning av resultatene gir økt kompetanse til en større del av markedet. Høyere kostnader for bygging av passivhus er en identifisert barriere. Forbildeprosjektene skal bidra til at det utvikles kostnadseffektive løsninger for design, komponenter, planleggingsmetoder og byggemetoder.

Programtekst, kriterier, støttenivåer og krav til rapportering kan studeres nærmere her: www.enova.no – næring – bolig, bygg og anlegg – programtekst – klikk på link under delprogram 3 – forbildeprogram.

I dag finnes det allerede mange forbildeprosjekter som er ferdigstilt, under arbeid eller under planlegging. Får å kunne vise hvordan andre planlegger og bygger passivhus har Enova lagt ut forbildeprosjektene på sin hjemmeside. www.enova.no – næring – bolig, bygg og anlegg – forbildeprosjekter.

Spørsmål 3.) Vi er eier av et hotell og ønsker å energimerke bygget. Kan vi gjøre dette selv?

Svar: Energimerking av yrkesbygg krever dokumenterbar kompetanse. Dette kravet inkluderer både formell kompetanse og relevant praksis. Den som utfører merkingen må blant annet ha god kunnskap rundt beregningsmetoder i NS 3031. Dersom dere selv sitter med en slik kunnskap og kompetanse kan dere i teorien energimerke bygget selv.

Hotellbygg har som regel en del kompliserte tekniske løsninger og installasjoner som vil kreve dynamiske beregninger. Slike beregninger kan ikke gjøres direkte i energimerkesystemet, men må utføres med annen programvare, som for eksempel Simien eller lignende. Resultatet fra simuleringen importeres så inn i energimerkesystemet og det kan skrives ut en energiattest på bygget.

I energimerkeforskriften er kravet til kompetanse for energimerking av yrkesbygg beskrevet slik:

For energimerking av yrkesbygg, jf. § 5 til § 8, kreves det bygningsteknisk- og energifaglig ingeniørkompetanse på bachelornivå og minimum to års praksis fra energiberegninger for bygninger med tekniske anlegg. Kompetansen skal kunne dokumenteres på forespørsel fra NVE, kjøper eller leietaker.

De fleste yrkesbygg skal også utføre energivurdering av tekniske anlegg. Tekniske anlegg er i denne sammenheng kjelanlegg basert på fossilt brensel og klimaanlegg (kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg og kombinasjoner av disse). Energimerking av bygningen og energivurdering av tekniske anlegg kan gjøres samtidig for best mulig effektivitet.

På www.energimerking.no finnes det mye relevant informasjon rundt energimerkeordningen generelt, energimerking av yrkesbygg og energivurdering av tekniske anlegg. Fra denne siden kan en laste ned energimerkeforskriften og finne ut når kravet om energiattest og energivurdering inntreffer for det aktuelle bygget.

Spørsmål 4. ) Vi er eier av ett kontorbygg i Tromsø med et årlig energiforbruk på ca 800 000 kWh. Vi ønsker å starte et prosjekt med mål om å spare 15 – 20 prosent energi pr år. Finnes det støtteordninger vi kan søke på for dette?

Svar: En byggeier som gjennom en god forankring i selskapets ledelse (prosjektets eier) ønsker å realisere et prosjekt med klare mål om energiøkonomisering og eventuelt konvertering fra fossil energi til fornybar energi, kan søke Enova om støtte.

Prosjektet kan inkludere flere tiltak som sammen utgjør et klart energimål. Energimålet ved energiøkonomisering vil være sparte kWh/år. Konvertering til fornybar energi kan inkluderes i samme prosjekt og energimålet vil her være andel energi som konverteres.

Investeringsstøtten i et slikt prosjekt baserer seg på merkostnaden for å oppnå energimålet i prosjektet. Minimum totalt energimål er 10 prosent. Støtten skal være utløsende. Dette innebærer at Enova kan gi støtte opp til et nivå hvor prosjektet oppnår en normal avkastning i bransjen.

Prosjektene som søker støtte konkurrerer mot hverandre og prosjekt med høyt energiutbytte i forhold til støttenivå vil bli prioritert. Enova gir som hovedregel investeringsstøtte i fysiske tiltak, dvs. investeringer som framkommer av bedriftens balanseregnskap.

Støttenivået ligger normalt mellom 0,2 og 0,5 kr/kWh redusert energibruk og/eller produsert fornybar varme årlig. Summen av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme utgjør altså energimålet. Utbetalingen av støtten gis i forhold til framdriften i prosjektet.

Minstekravet til energimål (delprogram 2) er et energimål på 0,1 GWh/år. Enova vil prioritere store prosjekter med et høyt energimål, store arealer, konkrete planer for konvertering til fornybar energi og prosjekter med dokumentasjon som viser muligheter for indirekte energiresultater. Sist men ikke minst er ledelsesforankring i prosjektaktiviteten svært viktig og må dokumenteres.

Programtekst med kriterier finnes her;

www.enova.no – næring – bolig, bygg og anlegg – programtekst

Senter for søknad og rapportering:

www.enova.no/soknad/ - Bolig, Bygg og Anlegg

Spørsmål 5.) Finnes det en oversikt over utviklingen i energibruk i norske næringsbygg?

Svar: Fra Enovas byggstatistikk for 2008 finner vi en oversikt som viser energibruk i norske næringsbygg fra 2001 til 2007 (fig 1.2). Kilde for tallene er SSB og Prognosesenteret AS.

Enovas byggstatistikk 2008 kan lastes ned her: www.enova.no/publikasjonsoversikt