Enova varsler økte ambisjoner

Passivhusstandard som mål for norske bygg var hovedtema da 320 deltakere fra alle deler av byggenæringen var samlet til Enovas årlige byggkonferanse i Trondheim nylig.

En rekke gode eksempler viser at passivstandard kan gjennomføres for alle typer bygg, og det arbeides på flere områder for å gjøre norske bygg til de mest energieffektive og miljøvennlige i verden.

- Det kanskje mest gledelige ved årets byggkonferanse var å registrere hvilken positiv optimisme og samarbeidsvilje som nå preger norsk byggenæring, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.

– Skal vi nå målet om passivstandard for norske bygg innen 2020 er det avgjørende at hele verdikjeden arbeider sammen for å legge til rette for de beste løsningene. Det var svært gledelig å se alle de gode forbildeprosjektene som nå realiseres; bygg som vil gi oss verdifull erfaring og ny kunnskap. Enova vil premiere aktører som ligger i front i denne utviklingen, understreker Nakstad.

Norsk standard for passivhus
Allerede fra 1. april i år er Norsk Standard for Lavenergi og Passivhus (NS 3700) på plass. Denne gjelder for boliger, men arbeidet med tilsvarende standard for næringsbygg er allerede godt i gang, og i følge Mads Mysen ved SINTEF Byggforsk regner man med at en slik standard er på plass fra 2012. Viktige kriterier som byggets oppvarmingsbehov, kjølebehov, varmetapstall og CO2 utslipp er allerede definert, og det viktige fremover blir å samordne de forskjellige fag- og teknologiområder slik at standard og forskrifter blir realistiske, fremholdt Mads Mysen i sitt foredrag. Ny teknologi blir også viktig for å utvikle en standard som også er kostnadseffektiv.

De gode eksemplene
Til tross for at standard for næringsbygg ikke foreligger er det med støtte fra Enova allerede flere gode forbildeprosjekter som tilfredsstiller kravene til passivstandard under oppføring. Marienlyst skole i Drammen er et slikt eksempel, som når den står ferdig senere i år vil kunne kalle seg Norges første passivhus skole! Teknisk sjef Geir Andersen i Drammen Eiendom fremholder blant annet aktiv energistyring som et viktig kriterium for å styre energibruken i bygg der behovene for lys og varme er veldig varierte i løpet av døgnet. Både ventilasjons og varmeløsninger har som overordnet krav at inneklima skal være tilfredsstillende. Termisk komfort er kritisk viktig i bygg som huser mange mennesker på samme tid.

Rolf Hammerseth i Aspelin Ramm fremholdt i sitt foredrag betydningen av det tverrfaglige arbeidet som avgjørende for å sikre passivstandard. Allerede fra idefasen er det viktig at alle fagene går sammen om byggets energidesign. Et slikt samarbeid sikrer ikke bare de beste løsningene, det er i seg selv stimulerende for å ta i bruk ny teknologi, fremholdt Hammerseth. Aspelin Ramm er ansvarlig for prosjektering og oppføring av det nye Bellonahuset i Oslo, og har som mål at dette skal bli det mest energi- og miljøvennlige bygget i Norge så langt! Myndighetenes incentiver er også avgjørende, sier Hammerseth. Enovas støtte har vært en utløsende faktor for realiseringen av bygget, men myndighetene bør også vurdere bedre avskrivningsregler og se på avgiftsnivået, som er en barriere for mange.

Enovas virkemidler
Manglende kompetanse på passivstandard vet man er en utfordring i byggenæringen. En av Enovas nysatsinger er derfor å tilby rådgivere som vil kunne gå inn allerede fra forprosjektering av byggene. Rådgiverfirmaet Rambøll har fått oppdraget som leverandør av disse rådgivningstjenestene, og utbyggerne vil derfor nå kunne kvalitetssikre sine prosjekter med noen av landets fremste eksperter på passivbygg.

Også Enovas øvrige støtteordninger på byggsektoren vil bli justert i tråd med målsettingen om passivstandard. Områdeleder for bygg i Enova, Håvard Solem sa det slik: - Vi skal være med å endre markedet ved å bruke midler på foregangsaktøren, fremfor gjennomsnittsaktøren. De som strekker seg lengre enn kravene i Teknisk forskrift vil bli belønnet, fremholdt Solem. Selve programstrukturen er ikke endelig på plass, men retningen er klar. Endringene i programstrukturen, som er den mest radikale omlegging siden Enova ble etablert, vil rette støtteordningene mot de forskjellige fasene av prosjektering, bygging og drift. Det vil kunne søkes støtte både til idéfase, forprosjektering, detaljprosjektering, bygging og drift.

– Passivbygg skal være det naturlige valget, og Enova vil i samarbeid med aktørene i næringen også bidra til at kompetansen heves i alle deler av verdikjeden, fremholdt Håvard Solem.

Se alle foredragene og presentasjonene fra Byggkonferansen her