Bruker mer oljepenger

- Samlet bruker vi nå nesten 130 milliarder kroner fra oljeinntektene for å sikre folks arbeidsplasser. Vi styrker kommuneøkonomien, vi øker antallet studieplasser og setter inn flere arbeidsmarkedstiltak, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Den internasjonale finanskrisen har bidratt til en kraftig forverring av utsiktene for internasjonal økonomi. Også norsk økonomi påvirkes, men det økonomiske tilbakeslaget ventes å bli mindre omfattende hos oss enn i mange andre land.

- Budsjettet for 2009 er det mest ekspansive på over 30 år, og impulsene fra finans- og pengepolitikken er sterkere i Norge enn i de aller fleste andre land. Vi har handlet raskt og kraftig for å dempe virkningene av finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget på produksjon og sysselsetting. Vi må likevel regne med at ledigheten kan øke til 3¾ prosent som gjennomsnitt for inneværende år og opp mot 4¾ prosent neste år, det vil si om lag 120000 arbeidsledige. Dette innebærer en klar oppgang i månedene framover, mens utviklingen neste år blir mer stabil, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Krisen i internasjonale finansmarkeder i fjor høst slo også ut i Norge. Raske og omfattende tiltak fra norske myndigheter har bidratt til å stabilisere utviklingen i de norske markedene og til å bedre tilgangen på nye lån for norske banker, husholdninger og bedrifter.

- Finanskrisen har smittet over på realøkonomien, og Norges handelspartnere rammes hardt. Dette påvirker også norske eksportbedrifter og norsk økonomi. Vi er nå inne i en utfordrende tid for norsk økonomi. Regjeringens aktive økonomisk politikk, gunstig næringsstruktur og en stor offentlig sektor med gode fellesskapsløsninger bidrar til at utslagene ser ut til å bli langt mindre i Norge enn i mange andre land, sier finansminister Kristin Halvorsen.

Bruken av oljeinntekter øker med 55 milliarder kroner fra 2008 til 2009, tilsvarende 3 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Også pengepolitikken er nå svært ekspansiv. Siden oktober 2008 har Norges Bank senket styringsrenten med til sammen 4,25 prosentpoeng, til 1,5 prosent. Dersom rentenedgangen slår fullt over i bankenes innskudds- og utlånsrenter, vil dette isolert sett bidra til å øke husholdningenes inntekter med over 30 milliarder kroner på årsbasis. Norges Bank har signalisert ytterligere rentenedsettelser ned mot 1 prosent gjennom 2009. Den ekspansive økonomiske politikken trekker i retning av at husholdningenes etterspørsel vil ta seg opp utover i 2009 og i 2010. For 2009 anslås det likevel en nedgang i BNP for Fastlands-Norge på 1 prosent, mens aktiviteten forventes å øke med rundt ¾ prosent fra 2009 til 2010.

Hovedtrekkene i Regjeringens forslag i revidert budsjett for 2009 er:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 130 milliarder kroner, som er 39 milliarder kroner over forventet fondsavkastning, og som tilsvarer 5,7 prosent av fondskapitalen ved inngangen av året.
• Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet utgjør 7,2 prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge, en økning på 3,0 prosentpoeng fra nivået i 2008. Ifølge denne indikatoren framstår budsjettet for 2009 som klart mer ekspansivt nå enn etter Stortingets behandling av tiltaksproposisjonen, da impulsen ble anslått til 2,4 prosentpoeng. I det opprinnelige budsjettforslaget fra i fjor høst ble impulsen anslått til 0,7 prosentpoeng.
• En reell økning i statsbudsjettets underliggende utgifter på 6¾ prosent regnet i forhold til regnskapet for 2008. Dette er om lag dobbelt så høyt som i det opprinnelige budsjettforslaget.
• Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2009 kan anslås til om lag 117,6 milliarder kroner. Underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond ­ Utland. Målt som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge øker det oljekorrigerte underskuddet fra 0,7 prosent i 2008 til 6,5 prosent i 2009. Den store økningen i det oljekorrigerte underskuddet må ses i sammenheng både med den ekspansive innretningen av budsjettet og med virkningen av svakere konjunkturer på offentlige inntekter og utgifter (automatiske stabilisatorer).
• Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 261,4 milliarder kroner i 2009.
• Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til 237,4 milliarder kroner.
• Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2009 anslås til 2 494 milliarder kroner, hvorav kapitalen i utenlandsdelen utgjør om lag 2 400 milliarder kroner. Til sammenlikning anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til alderspensjon fra folketrygden til 4 529 milliarder kroner ved utgangen av 2009.
• Kommuneøkonomien styrkes med 1 milliard kroner i Revidert nasjonalbudsjett i form av økte rammeoverføringer til kommunene. Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2008 til 2009 anslås etter dette til 9,5 milliarder kroner eller 3,3 prosent.Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,9 milliarder kroner, tilsvarende 2,4 prosent. Veksten er regnet ut fra anslag på regnskap for 2008. Den finanspolitiske pakken fra januar inneholdt flere tiltak rettet mot kommunene, blant annet et midlertidig vedlikeholdstilskudd på 4 milliarder kroner i 2009 og økte inntekter fra momskompensasjon på 800 millioner kroner. Disse inntektene er holdt utenom ved beregning av inntektsveksten i kommunesektoren.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 foreslås også noen mindre tekniske endringer i skatte- og avgiftsreglene som har liten betydning for statsbudsjettets inntekter i 2009.