Radonskandalen

Nye tall fra Statens Strålevern viser at en av ti norske nybygg inneholder radonkonsentrasjoner over lovlig grenseverdi. Når vi vet at dette gjelder boliger som er ført opp de aller siste årene, vil vi karakterisere opplysningene fra strålevernet som en skandale.

Det er grunn til å finne ut hvilket ansvar kommunene har. Men det er også viktig å vite om utbygger har gjort sin del av jobben.

Vi opplever også en masse ansvarsfraskrivelse.Vi mener at det kanskje er på tide å få dette rettslig prøvet. Uansett er det galskap at en rekke uskyldige mennesker har kjøpt nye boliger i den forvisning at de flyttet inn i et trygt hjem - og ikke til et hjem hvor det kan være en overhengende fare for at en eller flere i familien får kreft på grunn av radon.

Stort sett vet vi hvilke kommuner som har grunnforhold hvor det kan være fare for radon. Kommunene burde derfor vite at det kan være en fare - og kommunene burde gjennom planprosessen beskrevet dette problemet - og ved all utbygging i vedkommende kommune burde det vært laget krav til all bygging i forhold til radonfaren.

Man kan nemlig lettvint og billig forebygge dette probblemet ved å legge en radonduk i selve byggegropen. All radongass vil da ledes vekk og ut av huset. Er det ikke lagt en slik matte, vil den farlige radongassen sive inn i huset. Og det er nettopp det som er tilfelle i en rekke nybygde hus.

Det å rette opp denne feilen i et bestående hus er meget dyrt og tildels umulig. Men faren ved å bo i hus med store radonkonsentrasjoner er stor - og da er valget om man skal rive å bygge opp igjen - eller om man skal håpet på det beste.