Klimadiskusjoner må fra seminar til handling

Når Erik Solheim og en rekke andre miljøvernministre inntar klimaforhandlingene i polske Poznan mot slutten av neste uke, er det først og fremst for å rydde grunnen for arbeidet fram mot København neste år.

- Arbeidet for en ny klimaavtale har altfor lenge vært preget av å være et «høynivå-seminar». Nå må vi inn i konkrete forhandlinger. Reelt sett må det starte allerede i januar, sier Solheim.

USA motoren
Møtene i Poznan har allerede pågått en uke, og rapporteres å være «i rute».
Ingen venter vedtak med grunnleggende innhold fra denne runden. Heller ikke venter noen at det kommer konkrete målsettinger knyttet til finansiering av tiltak for å kutte utslipp, eller for den saks skyld mål for utslippsreduksjoner.

- Men alt dette må på plass, og i dette bildet er USA motoren og drivkraften. Men de er ikke klare til å komme med noe slikt ennå, og derfor skal vi heller ikke bruke masse tid på å jobbe fram uttalelser i denne runden, sier Solheim.

Auksjonskvote
Det mest konkrete fra møtene i Poznan de siste dagene er at Norge har vunnet gehør for sitt forslag om å avsette 2 prosent av årlige kvoteauksjoner for karbonutslipp til klimatilpasning i verdens fattigste land.

- Selve kjernen i vårt forslag er å sørge for en sikker finansiering som går utenom årlige budsjettprosesser og finansdepartementenes klamme hender verden rundt. EU har møtt forslaget med interesse, og det pågår møter der vi forsøker å samkjøre oss, sier Solheim.

En 2 prosents andel av karbonmarkedet er beregnet å utgjøre 20 milliarder amerikanske dollar i året.

Mål og målsettinger
Solheim håper først og fremst på økt bevissthet som et resultat av Poznan-runden:

- Det som er helt klart, er at uten vesentlige forpliktelser når det gjelder kutt og finansiering, blir det ingen avtale om ett år i København. I denne omgang jobber vi for økt bevissthet om regnskogbevaring, teknologioverføringer, auksjoner av kvoter - i tillegg til målet om at verdenstemperaturen ikke skal stige mer enn 2 grader. Så lenge står Norge og EU alene om dette målet, mens u-landene og USA ikke er på banen, sier Solheim.

I tillegg kommer et punkt som det til nå har vært en smule politisk ukorrekt å snakke om, men som ifølge Solheim blir uunngåelig:

- Det er klart at vi ikke kommer i mål i København uten å skille mellom u-landene. Dette har det vært litt vanskelig å snakke om til nå, men alle ser at det er grunnleggende forskjeller mellom Kina og for eksempel Malawi. Jeg tror vi vil se at de kommer til å stå samlet en liten stund til, men også Kina ser at de må ta større forpliktelser enn de fattigste afrikanske landene, sier miljøvernministeren.