Året Birkebeinerløp var det 11. i rekken og var velsignet med et fantastisk vær både på Sjusjøen og i målområdet i Lillehammer. Underveis hadde nok de færreste av de nesten 5000 deltakerne verken tid eller anledning til å nyte utsikt og naturopplevelser. Som vanlig var løpet knallhardt og det gjaldt å konsentrere seg i den krevende løypa.
Startområdet på Sjusjøen er forbedret, trasejusteringer er foretatt i løypa, og målpassering var i år lagt mellom Kristins - og Haakonshallen. Målområdet var et sirkus uten like, et godt organisert kaos med glade og utslitte deltakere, lokale band og entusiastiske speakere.
- Det var atskillig tyngre enn jeg hadde trodd. Stipartiene var tunge, i tillegg kjentes kneikene i nedoverbakken ganske godt, sier Per Christian Stokker fra Puls Arkitekter. Per Christian må sies å være over snittet godt trent, med langrenn, sykling, terrengløp og kajakk på programmet. Så ble han da også klokket inn i klassen 25 - 29 år på respektable 1.36. Han har vært med på rennet tidligere, men debuterte i år i løpet. -Rittet har jeg ikke deltatt i, men kommer nok til å prøve det også, sier han.
Norcem, Maxit og Byggeindustriens felles sponsorparaply hadde som vanlig tatt vel vare på "sine" deltakere. Det startet på Sjusjøen der en buss sto parat for varme og skift. Hadde det vært vind med kattunger i kastene, ville det vært mye misunnelse rettet mot de som hadde adgang til varmebussen. Etter målpassering og dusj, sto varm mat og kaldt drikke og ventet på langbord i det innleide OL-museet. De fleste av de vel 80 som løp under det felles sponsoratet, dukket opp og kunne nyte rykende varm kjøttgryte i en sosial sfære. Erfaringer skulle utveksles og tider sammenliknes.
- Løpet er desidert tyngst. Dette er fjerde gang jeg er med, rennet har jeg deltatt i ca 15 ganger og i rittet fire - fem ganger. I forhold til andre jeg kan sammenlikne meg med, er jeg dårligst på sykkel. I år løp jeg på 2.04 i klassen 60 - 64 år, forteller Arne Skjelle, adm. dir. i Byggevareindustriens Forening. Han løp på samme tid i fjor, men løypa er ca 500 meter lenger i år.
- Dette var mitt siste år i denne klassen, nå var det flere yngre som løftet nivået vesentlig.
- På den annen side, til neste år vil du jo være den yngste i klassen over. Det har du ikke tenkt på?
- Å jo, selvfølgelig, smiler Skjelle, som har all grunn til å være fornøyd. Merket i alle tre disipliner samme år, ga diplom med Årets Birkebeiner på.
Enkelte klarer å mobilisere hele familielag. Ole Petter Haugen fra Skanska, har, sammen med kona Anne Madslien, med seg barna Ingrid på 8 og Aksel på 12 år. De voksne har deltatt tidligere, og Anne har i år klart merket i alle tre Birkebeinerarrangementene. Ingrid driver med fotball og er med på Barnebirken for første gang. - Jeg gleder meg litt og gruer meg litt, kan hun avsløre.
Storebror Aksel debuterer i år i Ungdomsbirken, men har solid treningsbakgrunn fra orientering, fotball og langrenn.
- Det er fra år til år en merkbar forandring, med et bedre og bedre arrangement. Hovedsaken er en massemønstring og det er viktig at det blir kjent utenfor kretsen og at flere og flere melder seg på. Det er en veldig hyggelig markering fra våre sponsorer, sier Ole Petter Haugen.
Mange har atskillige løp i baken, med et utall treningstimer gjennom flere år. Andre er etter forholdene ganske ferske. Men desto mer ivrige. Veidekkes Pål Rogne - Renna er en av dem. - Jeg ble trukket ut i julekalenderen og vant en startlisens på Birken i desember i fjor. Jeg trakk meg ikke, men tok utfordringen og la meg enda mer i trening. Forandringen kom i mai da jeg la røyken på hylla, ble bedre og bedre for hver dag. I år har jeg deltatt i trippelen, sier han stolt. Også han mener at løpet er det desidert hardeste.
Ingen Byggeindustrien snakket med syntes årets Birkebeinerløp var enkelt eller lite utfordrende. Tvert i mot, et sølete og sugende underlag var med på å trekke krefter ut av den mest veltrente. Det gikk sågar rykter om en løper som underveis forskriftsmessig sjekket pulsmåleren på armen. Da pulsklokka nærmet seg 223, var det spesielt grunn til bekymring. Spesielt fordi klokka ennå ikke var slått på. La oss håpe det var elektronikken som var på hell og ikke helsa.
- Jo, dette var krevende. Det er flere tusen som deltar i rennet, som aldri ville klart å gjennomføre løpet, påstår Haugen.
Gryteretten i OL-museet gikk ned blant løpere med akutt næringsbehov. Tidvis ble fatene tomme før nye forsyninger umiddelbart ankom.
- Noe mer synlig bevis på at jeg løp for sakte skal man lete lenge etter, overhørte vi fra en som desperat gikk løs på en bunnskrapt riskjele. Han siktet til de som hadde kommet tidligere i mål og forsynt seg godt. Men sekunder etterpå var også vår kilde vel forsynt med ny påfylling av ris.
- Jeg er mektig imponert over arrangementet, både på sentralt hold og fra sponsorene. Jeg føler meg som en konge her. Med varm mat på reservert område midt i målområdet. Dette frister til gjentakelse, sier debutant Rogne - Renna.
Ved selvsyn kunne vi observere flere som etter en god halvtime ved bordet, sakte, men sikkert fikk problemer med å forflytte bena like ubesværet som før start på Sjusjøen. Rogne - Renna må sies å være blant dem.
- I morgen tror jeg at jeg går baklengs ned trappa. Rettere sagt, jeg vet jeg går baklengs ned trappa.
