Monsterdatamaskin innviet i Tromsø

Det samiske mytologiske uhyret Stallo ble navnefar for den nye monsterdatamaskinen på Universitetet i Tromsø.

 

- Dette er et skikkelig monster. Det er derfor datamaskinen har fått navnet Stallo. Man skal bevege seg med respekt for å bruke denne maskinen. Den samiske Stalloen kan ikke overvinnes med makt, men man må bruke kløkt og list. Slik er det også med datamaskinen Stallo, sier systemsjef Svenn A. Hansen ved IT-avdelingen til Universitetet i Tromsø.

Mandag ble den 15 meter lange og 16 tonn tunge superdatamaskinen offisielt innviet. Den er Norges kraftigste datamaskin gjennom tidene, og på 83. plass blant verdens kraftigste datamaskiner.

Kraftige simuleringer
Den enorme datakraften gjør det lekende lett å foreta kraftige datasimuleringer. Stallo kan settes til å beregne hvordan Golfstrømmen utvikler seg, eller raskt kaste lys over intrikate kjemiske prosesser.

I et forsøk ble tre timers bruk av supermaskinen sammenlignet med tre timers simulering i en vanlig bærbar datamaskin. Begge maskinene ble fôret med data om støvforurensning. Den bærbare klarte å simulere forurensning i Norge i ett døgn. På like lang tid simulerte Stallo spredningen over hele verden 50 år fram i tid.

- Denne maskinen gir oss et internasjonalt konkurransefortrinn foran andre forskere i verden. Vi har en mye større maskin som vi kan disponere mer selv. Det gir oss mulighet til å gjøre mer realistiske beregninger på kortere tid, sier Kenneth Ruud til NTB. Han er avdelingsleder ved Institutt for teoretisk og beregningsbasert kjemi, vil være storforbruker av den nye datakraften i Ishavsbyen.

Mer produktive
Universitetet i Tromsø regner med å få konkrete resultater av datasatsingen som krever investeringer og driftskostnader på 40 millioner kroner i de fire årene Stallo får være supermaskin i Tromsø.

- Forskere som bruker slike anlegg vil være mer produktive enn andre. De som bruker denne maskinen vil publisere raskere og komme høyere ut i internasjonale tidsskrift med sin forskning, sier Svenn A. Hansen.
Universitetsrektor Jarle Aarbakke sier til NTB at slike storsatsinger er helt avgjørende for at et lite universitet skal kunne hevde seg i den internasjonale forskningsverdenen...

- Denne maskinen gir oss mulighet til å kunne hevde oss i verdenstoppen på noen avgrensede felt, sier Aarbakke.