- Permitterings-reglene er vår viktigste sak

BNL gjennomførte i januar en større undersøkelse blant sine medlemsbedrifter om deres bruk av permitteringsreglene og viktigheten av permitteringsregelverket sammenlignet med andre saker.

Ved spørsmålsstillingen Hvor viktig er følgende sak for deg, svarte hele 80 prosent av bedriftene at bedre permitteringsregler er svært eller nokså viktig. 52 % av bedriftene svært viktig. Bare 4,7 % av bedriftene svarte at permitteringsreglene ikke var viktig for de i det hele tatt. Dette gjør spørsmålet om permitteringer til den desidert viktigste saken for BNLs medlemsbedrifter. Ingen andre saker scorer så høyt. Det er imidlertid merkbare regionale forskjeller på hvordan bedriftene svarer. Mens hele 62,5 prosent av bedriftene i Nord-Norge mener at permitteringsregelverket er den desidert viktigste næringspolitiske saken, er det 42 prosent som svarer det samme på Østlandet. Dette er for øvrig den eneste regionen der permitteringsreglene ble forbigått av en annen næringspolitisk sak.

BNL mener permitteringsregelverket er et viktig virkemiddel for å opprettholde kompetanse og sikre faste ansettelsesforhold for bedriftene, både for de bedriftene som er sesongutsatte og for de bedriftene som er konjunkturfølsomme. Dette er med andre ord et virkemiddel bedriftene bruker aktivt i hverdagen. I statsbudsjettet for 2006 står det at i gjennomsnitt er om lag 50 prosent av de permitterte sysselsatt i industrien eller i bygg/anlegg. Dette skulle tilsi at en betydelig andel av bedriftene i byggenæringen benytter seg av regelverket. Dette bekreftes også av BNLs undersøkelse. 32,5 prosent av bedriftens svarer at de har benyttet seg av permitteringsreglene. Noe overraskende i undersøkelsen er det muligens at hele 27,7 prosent av håndverksbedriftene svarer at de har benyttet seg av permitteringsregleverket. 24 prosent av rørleggerne og hele 45 prosent av malerne har benyttet seg av aktivt av regelverket. Til sammenligning sier 32 prosent av industribedriftene og 40,4 prosent av entreprenørbedriftene at de har benyttet seg av det. Dette er med andre ord et virkemiddel som berører store deler av verdikjeden innefor bygge- og anleggsnæringen. - I en næring der bedriftene baserer seg på anbud vil ordretilgangen alltid være usikker. Dermed er permitteringsinstituttet et nødvendig supplement, mener BNL.

Også på dette spørsmålet er det store regionale forskjeller. I Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark) er det over 53 prosent av BNL-bedriftene som svarer at de har benyttet seg av permitteringsreglene. Til sammenligning er det halvparten så mange av bedriftene på det sentrale østlandsområdet som svarer bekreftende på samme problemstilling. 26,4 prosent av bedriftene her har benyttet seg av regelverket. Dette kan ha ulike forklaringer: Klimaet er mildere og dermed er sesongene er lengre for de sesongpregede bedriftene. Arbeidsmarkedet er mer fleksibelt. Tilgangen på utenlandsk arbeidskraft er større, og dermed har mange av bedriftene allerede lagt seg på en minimumsbemanning.

BNL har i samarbeid med blant annet TBL (nå Norsk Industri), MEF, Fellesforbundet og Arbeidsmannsforbundet ved flere anledninger gjennomført undersøkelser omkring bruken av permitteringsreglene. Det være seg både omfang og konsekvenser. I forbindelse med statsbudsjettet for 2005, ble det utarbeidet en større rapport i regi av forskningsstiftelsen FAFO. FAFO-rapporten dokumenterte bl.a. at det hadde skjedd et stort fall i antall permitteringer med 10 dagers lønnsplikt. Rullende permittering ble borte etter at økning i lønnspliktperioden ble iverksatt. Rapporten bekrefter videre at bedriftene i større grad tyr til midlertidige ansettelse - fremfor faste ansatte. En konsekvens av dette er en svekkelse av produktiviteten, rekrutteringen og HMS. Videre ble det påpekt at innstramming i permitteringsregelverket vil kunne føre til oppsigelser og kompetanseflukt i bransjer som er klimaavhengige, som for eksempel for asfaltbransjen, taktekkere og for anleggsgartnere. Konsekvensene ble at det i budsjettforliket mellom Bondevik II-regjeringen og FrP kom til enighet om å redusere lønnspliktsperioden ved forliket om revidert nasjonalbudsjett våren 2005. Den daværende opposisjonen (Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet) hadde allerede under behandlingen av statsbudsjettet for 2005 gjennom sine merknader klart signalisert at en fortsatt lønnspliktsperiode på 10 dager ville føre til flere oppsigelser. Det var dermed et enstemmig storting som våren 2005 vedtok å sette lønnspliktsperioden til 5 dager. Dette ble imidlertid omgjort allerede ved behandlingen av statsbudsjettet for 2006 da alle partier, med unntak av Fremskrittspartiet gikk inn for 10 dagers lønnsplikt. Det hadde da også i mellomtider vært et regjeringsskifte. Med dette var det for åttende gang på tre år foreslått å endre permitteringsregelverket, selv om noen av endringene aldri ble iverksatt. Tiltaket er for de fleste partier et spørsmål om penger. Isolert sett reduseres dagpengebevilgningen med om lag 65 mill. kroner i 2006 som følge av en økning i lønnspliktsperioden fra 5 til 10 dager. - Dette er imidlertid et svært rimelig tiltak sett i sammenheng med den betydelige påvirkningen dette tiltaket har på bedriftenes hverdag, mener BNL. 65 millioner kroner betyr en god del for de berørte bedriftene rent økonomisk, siden lønnspliktsperioden trer i kraft for hver person som skal permitteres. De største konsekvensene ligger imidlertid på andre områder. Undersøkelsen blant BNL-bedriftene tydeliggjør dette. Hele 38 prosent av bedriftene mener den økte lønnsplikteperioden vil føre til flere oppsigelser. Dette funnet er helt i tråd med hva rapporten fra FAFO viste høsten 2004. Når vi samtidig ser at hele 50,2 prosent av bedriftene sier at det vil øke bruken av innleid arbeidskraft, er dette en svært klar indikasjon på at bedriftene i større grad legge seg på et minimumsnivå av nødvendig bemanning. Konsekvensene er med andre ord økt bruk av innleie og mindre bruk av faste ansettelser. Dette er resultater sterkt i strid med hva den sittende regjering har som ambisjoner i Sora-Moria erklæringen der det blant annet heter at For å bidra til høy yrkesdeltakelse, lavere ledighet og redusert fattigdom er det nødvendig med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Videre står det at Det er viktig å bekjempe utstøting og gjøre terskelen lavere for å komme seg inn i arbeidslivet. Det samme finner vi igjen i de respektive regjeringspartienes partprogrammer:

- Konsekvensene av strammere permitteringsregler er flere og til dels komplekse. Foruten det som allerede er omtalt vil nok kompetanseutfordringene komme stadig sterkere. I kjølevannet av at bemanningen holdes på et minimum til fordel for innelid arbeidskraft, velger mange bedriftene å redusere inntaket av lærlinger. Sett i sammenheng med til dels sterkt økende arbeidsinnvandring vil bedriftene også velge løsninger som fører til reduserte kostnader. Alle disse resultatene trekker i samme retning. Færre egne ansatte, nedleggelse av norske arbeidsplasser, økt bruk av innelid arbeidskraft og økt bruk av underentreprenører, gjerne fra utlandet, mener BNL.