Regjeringen ber Utdanningsdirektoratet lage en ny modell for opptak til videregående skole. Hvordan den skal se ut er ikke klart, men regjeringen sier den vil gi elevene større valgfrihet. Og fylkene skal ikke kunne velge ordninger som baserer seg på et nærskoleprinsipp.

Det videre arbeidet skal gjøres i tett dialog med KS og fylkeskommunene, meldte regjeringen søndag , og forslaget skal legges fram til våren.

Klar melding til regjeringen

KS takker for invitasjonen til å bidra, men har en klar melding til regjeringen:

– Det er ikke aktuelt for KS å stille seg bak det forslaget som regjeringen endelig vil fremme, dersom det som nå står i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet legges til grunn, sier styreleder Bjørn Arild Gram i KS.

Han sier at KS gjerne samarbeider med statlige myndigheter om faktagrunnlag for en ny modell, men understreker at organisasjonen mener det er de folkevalgte i fylkene som bør få bestemme hva slags inntaksordning de skal ha.

Ber KS se på invitasjonen

Høyres skolepolitiske talsperson, Kent Gudmundsen, synes ikke det er overraskende at KS forsvarer kommunes selvbestemmelse. Han mener samtidig at «noen må forsvare alle elevers grunnleggende rett til å kunne velge egen skolegang».

– Forslaget fra regjeringen inviterer til stort spillerom regionalt og er dermed godt balansert mellom elevenes rettigheter og fylkeskommunenes muligheter for styring av inntakssystemet, sier Gudmundsen til NTB.

Han ber KS til å se nærmere på invitasjonen.

– Det vil fremstå temmelig merkelig om KS sin kampsak er retten til å kunne tvinge elever til å gå på skolen de tilfeldigvis bor nærmest, sier Gudmundsen.

Lederen for utdannings- og forskningskomiteen, Frps Roy Steffensen, mener på sin side at en ikke trenger å ha med KS i arbeidet videre.

– På Stortinget er det flertall for å skrote nærskoleprinsippet. Om KS ikke ønsker å bidra til å finne best mulig løsning innenfor det stortingsflertallet ønsker, er det helt greit. Med færre folk i rommet går jobben raskere, så jeg anbefaler statsråden å ikke bruke lang tid på å forsøke å overtale dem, sier Steffensen til NTB.

– Useriøst

Nærskoleprinsippet innebærer at opptaksordningen legger til rette for at alle som ønsker å gå på en skole i sitt nærområde, får mulighet til det.

Både Vestland og Vestfold og Telemark har nylig vedtatt et nærskoleprinsipp, slik at inntaket ikke kun blir basert på karakterer. Andre fylker som har vedtatt en form for nærskoleprinsipp, er Viken, Agder, Innlandet, Nordland, Trøndelag, Vestland, samt Troms og Finnmark.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal mener regjeringen er useriøs når den kommer med et slikt forslag.

– Jeg mener regjeringen velger å overkjøre fylkeskommunene, og at de her behandler et komplisert og vanskelig tema med ideologiske skylapper, sier han.

– Vi lever i et langstrakt land der det er ulike forutsetninger for struktur og fagtilbud ved de videregående skolene i ulike regioner, sier Handal.

Frykter B-skoler

Skolenes landsforbund, som er en del av LO og organiserer lærere og skoleledere, mener de sterkeste elevene vil komme best ut av det regjeringen kaller fritt skolevalg, mens de sårbare elevene blir taperne. Det kan føre til A- og B-skoler, frykter organisasjonen.

Den rødgrønne opposisjonen har gjort det klart at de vil stoppe endringene dersom de får makten ved valget neste høst.

– Regjeringen ønsker at elever skal ha større mulighet til å velge hvilken videregående skole de skal starte på enn de har i dag, sa kunnskapsminister Guri Melby (V) i pressemeldingen som ble sendt ut søndag kveld.

Her heter det at fylkene vil få mulighet til å fastsette egne inntaksområder. Kostnader til skyss, behov for elevbosteder og skolestruktur er blant tingene Utdanningsdirektoratet får i oppdrag å se på.

Regjeringen ønsker å vedta endringene i opptaksordningen til våren, og at de da vil gjelde for elever som begynner på videregående høsten 2022.