Marthe Lie. Foto: Jatak

Kjære politiker: Forstå konsekvensene av hva du gjør

I dette innlegget diskuterer konsernleder Marthe Lie i Are Treindustrier AS viktigheten av at det politiske Norge legger seg på riktig nivå i årene fremover med tanke på involvering. Hun understreker at dette ikke er et angrep på massivtre, men at hun bruker dette eksempelet for å illustrere et større poeng. – ­ Vi må vi jobbe sammen, og det mangler ikke på penger, entusiasme eller initiativ fra det offentlige – men det må gjøres klokt, og på en måte som gjør at vi får maksimalt ut av offentlige midler, skriver Lie.

Marthe Lie

Konsernleder i Are Treindustrier AS

Les hele innlegget under

På seminaret til Halden Næringsutvikling ble vi forelagt rapporten «Neste Trekk» - NHOs veikart for fremtidens næringsliv. 2020 markerer starten på et tiår der norske bedrifter – store og små – deltar i et viktig verdensmesterskap. Et kappløp i omstilling, i teknologiutvikling og i jobbskaping. Oppgaven er formidabel, og et sentralt spørsmål er hvordan næringslivet og det offentlige sammen skal løse dette.

I paneldebatten som fulgte kunne vi blant annet høre hvordan Anne Kari Holm (SP) ønsker å tilrettelegge for massivtre-produksjon i Østfold for å skape «grønne arbeidsplasser», og Fredrik Holm (H) som vil sette krav til bedriftene for å stimulere til det grønne skiftet. Politikere har en meget viktig oppgave i både å tilrettelegge for og sette krav til næringslivet for å dra samfunnsutviklingen i riktig retning. Jeg benyttet imidlertid anledningen til å utfordre lokalpolitikerne på hvor viktig det er at de faktisk forstår konsekvensene av det de gjør? I min relativt korte karriere som næringslivsleder har jeg fått innblikk i politisk involvering i markedet som har gjort meg bekymret. Mitt mål med dette er å øke politikernes bevissthet rundt hvordan gode intensjoner kan få negative konsekvenser – og hvor viktig det er å påse at politisk involvering faktisk får ønsket effekt. Jeg illustrerer mitt poeng med nettopp eksempelet som politikerne tok opp.

Massivtreproduksjon i Østfold
En del politikere og offentlig ansatte i Østfold har et sterkt ønske om at det skal etableres produksjon av massivtre i Østfold. Kort fortalt er massivtre er en spesiell type elementer i tre, bestående av sammenkoblede lag av treplanker: Et flott produkt med stor styrke! I lys av utfordringene vi står overfor fremstår det som et klassisk kinderegg: Utnytte skogen, skape lokale arbeidsplasser og bidra til det grønne skiftet. Jeg støtter helhjertet at det offentlige i Østfold ønsker å legge til rette for dette – på samme måte som jeg støtter at de ønsker å legge til rette for datasentre, reiseliv osv. Det som imidlertid ikke er bra, er måten det gjøres på – nemlig ved at kommuner og fylkeskommunen i Østfold over en lav sko setter krav til bruk av massivtre i alt fra offentlige byggeprosjekter til politiske samarbeidsavtaler og planer.

Hvorfor er dette problematisk? Vel, hvor skal jeg begynne ….

1 Kravet er en politisk detaljstyring av markedet

En rekke politikere og offentlig ansatte i Østfold har over lengre tid åpent kommunisert viktigheten av å sette krav til massivtre i offentlige byggeprosjekter, for på denne måten skape grunnlag for etablering av lokal produksjon. At man tør å si det høyt, har jeg tenkt. Å bruke offentlig innkjøpsmakt for å etablere marked for lokal næringsetablering er etter mitt syn en detaljstyring av markedet som ikke er greit.

2 Kravet fortrenger lokale bedrifter, og hemmer konkurranse, innovasjon og effektiv bruk av samfunnets ressurser
Siden vi er i Halden – la oss ta Bergheim bo- og aktivitetssenter (dette er ikke et angrep på selve prosjektet som sikkert er flott, men kun valgt for å illustrere et poeng). Kommunestyret vedtar at Bergheim bo- og aktivitetssenter skal bygges i massivtre, «for å signalisere tydelig at Halden kommune er opptatt av miljøet og tar klima-utfordringene på alvor». Resultatet av kommunens vedtak er import av 4200 massivtre-elementer fra Østerrike. All verdiskapning legges igjen i utlandet – og miljøaspektet forsvinner i transport. Hadde man åpnet opp mulighetsrommet for tre, kunne lokale og regionale aktører bidratt med gode løsninger. Hva med treelementer fra Rygge – som bruker panel og andre innsatsfaktorer fra lokale produsenter som Stangeskovene i Halden? Hva med trefiberisolasjon fra Hunton som er produsert på granflis fra Innlandet, og dermed bidrar til effektiv ressursutnyttelse ved å bruke hele tømmerstokken? Hva med fagverk fra Moelven eller spikerplatekonstruksjoner i tre fra Are Treindustrier – som ved hjelp av ingeniørkunst bærer store spenn med minimal bruk av materialer? For hva er vel egentlig mer miljøvennlig enn luft? Hva med en kombinasjon av massivtre og produktene nevnt over? Jeg kunne fortsatt i evigheter – men ingen av disse løsningene fra det lokale og regionale næringslivet fikk noen gang sjansen – fordi politikerne i Halden allerede hadde valgt produkt til prosjektet. Dette skjer i stor skala over hele Østfold og Norge.

Det kan være at massivtre var den perfekte løsningen for Bergheim – det er ikke poenget. Poenget er at begrensningene fra kommunene og fylkeskommunen hindrer konkurranse – og konkurranse er essensielt for å skape innovasjon, utvikling og ikke minst sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser.

3 Kravet er satt på feil nivå
Politikere skal sette krav for å dra samfunnet i riktig retning. Et kjent eksempel er behovet for kvotering av kvinner inn i styrene, som handler om å bryte opp gamle vaner for å åpne opp for en større del av mulighetsrommet. Markedet for store bygg i Norge har vært dominert av stål og betong i alle år. En relativt konservativ ingeniørbransje velger de materialer og løsninger de kjenner best – og det har vært nødvendig å sette krav til bruk av tre i byggeprosjekter for å stimulere til å ta fornybare materialer i bruk. Men kjernen er at politikerne må evne å sette kravene på riktig nivå. Å sette produktkravet massivtre i offentlige anskaffelser, blir som å sette krav til kvinner av en viss type i styrerommet (alder, utdannelse). Politikerne må sette overordnede krav – og deretter la det være opp til aktørene og ekspertisen å løse oppgaven og velge den løsning / kvinne som er best egnet til prosjektet / styret.

4 Kravet skaper polarisering
For å løse de store utfordringene som ligger foran oss i Norge må vi jobbe sammen. Det ensidige søkelyset på massivtre bidrar til å skape en polarisering i bransjen – hvor svaret enten er «tre» eller «stål og betong». Aktørene står på hver sin side av skyttergrav – mens svaret ligger midt imellom. Vi må jobbe sammen – på tvers av selskaper og verdikjeder – for å løse utfordringene som ligger foran oss knyttet til miljø, effektivitet og digitalisering.

Hva ønsker jeg?
Jeg forstår at som politiker skal man ha oversikt over et bredt spekter av saker – og det er umulig å ha full innsikt og dyp forståelse for alt. Nettopp denne manglende innsikten ønsker jeg at dere skal være ydmyke for når dere bruker deres makt for å skape positiv endring. Og hvis dere skal sette krav eller på annen måte gripe inn i markedet, så se til at dere setter riktige krav på riktig nivå, og at disse faktisk får tilsiktet effekt. Forsikre dere om at iveren etter å skape nye jobber ikke ødelegger gamle arbeidsplasser på veien – for fremtidens næringsliv bygges på skuldrene av det næringslivet vi har i dag. Bruk deres innkjøpsmakt til stimulering av videreutvikling av det lokale næringslivet. Lytt til aktørene som står midt i det – og ikke bli så forelsket i deres gode ideer og budskap at dere ikke evner å skifte mening.

For ordens skyld: Jeg heier på massivtre! Jeg leder Are Treindustrier, en av Norges ledende leverandører av bærende konstruksjoner i tre til den norske byggenæringen – og massivtre er et satsingsområde for oss fremover. Trolig burde jeg bare sitte stille i båten, og latt politikerne etablere markedet for meg. Men som næringslivsleder, skattebetaler og samfunnsengasjert person har jeg behov for å si: Kjære politiker, forstå konsekvensene av det du gjør!

Innlegget sto først på trykk i Halden Arbeiderblad.