Innlegg: Uklarhet - alle tvisters mor?

En årsak som er mulig å fjerne før den utfordrer samarbeid og lojalitet mellom partene, vil være god samfunnsøkonomi. En slik rotårsak er uklarheten som byggherren introduserer gjennom feilaktig bruk og forståelse av beskrivelsessystemene.

I en utførelsesentreprise blir forpliktelsen til entreprenøren i hovedsak fastsatt av den tekniske mengdebeskrivelsen som byggherren utarbeider for konkurransen. Beskrivelsen blir det bærende elementet i kontrakten, men kan bli prosjektets akilleshæl med mindre utformingen er klar og entydig. Det er derfor avgjørende at anerkjente beskrivelsessystemer undergis en konsekvent og korrekt bruk og forståelse - noe Høyesterett i klartekst har slått fast nødvendigheten av, jf. Byggholt-dommen (2007).

Et eksempel på feil bruk og forståelse finner vi i et konkurransegrunnlag signert Statsbygg. Her blir det hierarkiske systemet i NS 3420 gitt en definisjon som ikke samsvarer med standardens egen:

«Beskrivelsen er hierarkisk oppbygd. Dette innebærer at generelle og spesielle krav i innledende tekst gjelder foran og i tillegg til oppgitt kode og tekst i henhold til NS 3420 og at krav i innledende tekst kan påvirke enhetsprisen .»

«Generelle og spesielle krav i innledende tekst» er ikke en del av kodestrukturen i det hierarkiske system. Ukodete krav i innledende tekst som forfattes av prosjekterende har ingen rolle i kodesystemet. Som bekreftet av Standard Norge i sakens anledning; «generelle og spesielle krav i innledende tekst gjelder verken foran eller i tillegg til kravene gitt i post.»

Når feil bruk og forståelse blir med fra konkurransegrunnlag til kontrakt, oppstår det uklarhet om entreprenørens forpliktelse. Hva som er avtalt blir gjenstand for tolkning. Høyesterett stiller opp objektiv tolkning av ordlyden som det naturlige utgangspunktet for fastsettelsen av innholdet i en kontrakt. Spørsmålet er imidlertid hvordan en beskrivelsestekst som er i strid med NS 3420 skal tolkes.

Om oppdragsgivers avvikende standardbruk sier Lasse Simonsen (2012): «Benyttes derimot systemet feil av oppdragsgiver, eller tar han inn beskrivelser som avviker fra de standardiserte tekstene, vil klarhetsprinsippet slå inn, noe som var tilfelle i Byggholtdommen. I disse tilfellene vil dessuten risikoregelen kunne forsterkes fordi det foreligger et standardisert system for beskrivelser.»

Klarhetsprinsippet omtales i Næringsdepartementets veileder til reglene om offentlige anskaffelser (2018):

· Konkurransegrunnlaget skal være klart, presist og utvetydig formulert, slik at det er mulig for

«alle rimelig opplyste og normalt aktsomme leverandører» å forstå vilkårenes rekkevidde nøyaktig og på samme måte.

· Klarhet er en nødvendig forutsetning for å sikre forutberegnelighet for leverandørene.

· Et uklart konkurransegrunnlag kan være i strid med det grunnleggende kravet til forutberegnelighet og medføre avlysningsplikt.

I Statsbygg-eksempelet vil klarhetsprinsippet presumptivt slå inn og ugyldiggjøre den spesielle definisjonen av det hierarkiske systemet.

Offentlige byggherrer forventes å benytte en standard som de selv har vært med på å utvikle, korrekt og konsekvent. Ikke desto mindre når dette også er gjeldende rett, slik den nedfelles i Byggholt- dommen: «Av samme grunn vil det være av vesentlig betydning at anbudsgrunnlaget er basert på en korrekt og konsekvent bruk og forståelse av de standarder som er anerkjent i byggebransjen, jf. i denne sammenheng forskrift om offentlige anskaffelser § 3-9.»

Oppdragsgivers intensjon - et objektivt forhold?

I Byggholt-dommen ble entreprenøren tilkjent vederlag for tiltransport av sideentreprenør, ettersom det i konkurransegrunnlaget var uklart hvor den angitte ytelsen skulle prises. Høyesterett anså ytelsen som en del av entreprenørens forpliktelse, selv om vederlaget ikke var omfattet av kontraktssummen. Dommen avfødte begrepet «uteglemt post».

Spørsmålet er om det foreligger en «uteglemt post» når byggherrens intensjon er at pris for krav i generell tekst skal inkluderes i etterfølgende post.

Byggherrens intensjon er et moment både i Byggholt-dommen og Mika-dommen (2012). I Mika- dommen mener retten at en viss inkonsekvens i anbudsdokumentene ikke rokker ved «det som framstår som Vegvesenets intensjon.»

I Byggholt-dommen gis byggherren risikoen for uklarhet i konkurransegrunnlaget «med mindre det ut fra en objektiv betraktning framstår som klart hva anbudsinnbyderen har ment.»

Samsvarer vektlegging av byggherrens intensjon med at avtaler mellom profesjonelle parter skal tolkes objektivt? Burde formuleringen «hva anbudsinnbyderen har ment» ha vært erstattet med «hva som skal prises»?

Om oppdragsgivers intensjon sier Forenklingsutvalget (2014): «Ved vurderingen av om konkurransegrunnlaget er tilstrekkelig klart må det legges til grunn en objektiv fortolkning av konkurransegrunnlaget. Hva oppdragsgiver selv har ment, er uten betydning.»

I Sveen-dommen (2019) styrer Høyesterett unna betraktninger om oppdragsgivers intensjon.

Hva sier BFJR?

Enkelte uttalelser fra Byggebransjens Faglig Juridiske Råd om krav i generell tekst, bærer preg av rimelighetsbetraktning ut fra byggherrens intensjon.

Eksempel fra sak 615, der byggherren ikke hadde tatt med prisbærende poster for kvalitetssikrende tiltak: «Som det fremgår av den innledende teksten, skal entreprenøren stå for alle rigg- og driftskostnader. Kodene som er brukt angir at det er komplette ytelser. Rådet mener derfor at ytelser under AO2, AO3 og AO4 som er nødvendig for [å] gjennomføre eget kontraktsarbeid må være inkludert i samlepostene AV1.1, AV2.1 og AV3.1, men i et omfang som entreprenøren selv definerer ut fra forskriftskrav og eget behov.»

Og fra sak 619: «- at det normalt kreves klare holdepunkter for at innledende tekster skal underforstås i derpå følgende prisbærende poster i konkurransegrunnlaget».

Spørsmålet som melder seg, er – hvilke holdepunkter skal dette være?

Ordlydstolkning av generell tekst uten forankring i prisbærende post, fremfor vektlegging av standardens bestemmelser, vil gi uklare føringer ved praktisering av beskrivelsessystemet.

Fravær av tvist i bransjen forutsetter at byggherren evner å levere et konkurransegrunnlag med riktig kvalitet. En korrekt og konsekvent praksis fra tvisteløsningsorganet BFJR vil kunne bidra til det.

Systembetraktninger – av hvilket system?

Systembetraktninger stilles opp av Høyesterett som tolkningsmoment i Mika-dommen. Betraktningene oppfattes å gjelde Prosesskoden; beskrivelsessystemet som Statens vegvesen har utarbeidet for tilbudskonkurranser, og som i likhet med NS 3420 er bygget opp hierarkisk.

Høyesteretts betraktning om Prosesskodens hierarki, der generelle bestemmelser på høyere nivå er gjeldende for lavere nivå, fremstår som avgjørende for at Statens vegvesen fikk medhold i at levering av naturstein til mur var beskrevet i konkurransegrunnlaget, og følgelig omfattet av kontrakten.

Beskrivelsessystemets oppbygging vektlegges også i de to andre entrepriserettsdommene fra Høyesterett som er nevnt; Byggholt- og Sveen-dommen, og da gjennom premisset i den første: «Av samme grunn vil det være av vesentlig betydning at anbudsgrunnlaget er basert på en korrekt og konsekvent bruk og forståelse av de standarder som er anerkjent i byggebransjen.»

Dette premisset har Standard Norges Veiledning for utarbeidelse av beskrivelser etter NS 3420 (2017) tatt inn over seg: «Dersom det fremgår av tilbudsgrunnlaget at beskrivelsen er basert på NS 3420, etableres det en forventning hos entreprenøren om at systemet blir fulgt. Dette vil være et viktig moment ved tolkningen av avtalen mellom partene. Uklarheter i prisgrunnlaget som oppstår som følge av at systemet ikke følges, vil være oppdragsgivers risiko.»

Når Statsbygg i eksempelet innledningsvis feiltolker den hierarkiske oppbyggingen i NS 3420 og angir krav i strid med systemet, så skal slike krav per definisjon ikke forplikte entreprenøren.