Innlegg: Kompensasjonsordningen - ikke akkurat rett frem for prosjektvirksomheter

Kompensasjonsordningen for næringslivet, også kalt "Kontantstøtte til næringslivet", ble lansert fredag 17. april. Vi vil i tre artikler denne uken ta for oss typiske problemstillinger en bygg- og anleggsvirksomhet (med prosjekter) særskilt må være bevisst på ved en eventuell søknad. Denne kompensasjonsordningen har, som en dyd av nødvendighet, kommet veldig fort i stand. Derfor har det ikke vært til å unngå at den har enkelte utilsiktede svakheter, noen av dem mer alvorlige enn andre.

Justisminister Monica Mæland gikk mandag ut med en tydelig formaning til norske virksomheter om ikke å gjøre seg til dugnadsprofitører. Vi har gjort en grundig gjennomgang av regelverket, og ser at det er betydelig med rom for den slags. Særlig problematisk er definisjonen av begrepet «omsetning», som vil slå veldig forskjellig ut ­– og gi selskaper høyst ulikt spillerom – avhengig av hvilke regnskapsprinsipper som legges til grunn, eller hvilket regnskapsspråk som benyttes.

Det er verdt å understreke at disse uklarhetene i regelverket også vil kunne gjøre det mulig, ved senere anledninger, å stille spørsmålstegn ved hensiktene og disposisjonene selv om selskapet har opplevd et høyst reellt omsetningsbortfall. Vår generelle anbefaling til prosjektselskaper, er å være svært nøye med å følge sine etablerte fremgangsmåter ­– dette er ikke tiden for plutselige endringer eller tilpasninger i sin regnskapspraksis. Man bør også dokumentere sine disposisjoner, prosesser og prioriteringer.

1. Normal omsetning
Normal omsetning i måneden regnes ut fra omsetningen i samme måned i fjor, justert for veksten fra januar/februar i fjor til januar/februar i år. Virksomheter som ikke eksisterte i fjor, kan ta utgangspunkt i omsetningen i januar/februar i år for å regne ut omsetningsfallet.

Det er vedtatt en ny forskrift (forskrift til utfylling og gjennomføring av lov 17. april 2020 nr. 23 om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall ) . Forskriften gir en rekke avklaringer og presiseringer. I det følgende skal vi forsøke å lose våre lesere gjennom et regelverk som i utgangspunktet synes ganske greit, men som byr på uklarheter, gråsoner og overraskelser når man studerer det nærmere.

2. Beregning av omsetningsfall
Som nevnt må omsetningsfallet være på minimum 30 % (20 % for mars) for å kvalifisere for kompensasjon. I og med at også januar og februar 2019 og 2020 skal hensyntas i beregningen, vil den såkalte vekstfaktoren i modellen gjøre at selskaper som har hatt vekst fra 2019 til 2020 kan kvalifisere selv om omsetningen isolert sett er høyere i mars 2020 enn i mars 2019. Motsatt vil selskaper som har hatt en omsetningsnedgang i årets første to måneder i forhold til de samme måneder i fjor, kunne oppleve at de ikke kvalifiserer selv om omsetningsfallet i mars 2020 er over 20 % i forhold til mars 2019.

Vår anbefaling er at det uansett gjøres en beregning for å fastslå om virksomheten kan kvalifisere eller ikke. For å gjøre beregningen må man finne de bokførte omsetningstallene for totalt seks måneder. Det finnes ulike kalkulatorer tilgjengelig for å gjøre en slik innledende øvelse.

3. Omsetningsbegrepet for prosjektbasert virksomhet
Med omsetning mener forskriften "inntekter fra salg av varer som er levert og tjenester som er utført". Også offentlige tilskudd og inntektssikring gitt i forbindelse med koronautbruddet regnes som omsetning (men ikke inntekt fra "kontantstøtteordningen"). Omsetningsbegrepet avgrenses mot avkastning fra kapital og andre finansielle eiendeler. Det samme gjelder annen avkastning av fast eiendom enn inntekt ved utleie.

Definisjonen på omsetning kan i utgangspunktet virke enkel og grei, men for en virksomhet med prosjekter som leveres løpende over tid gir bestemmelsen noen utfordringer som vi vil redegjøre for nedenfor.

3.1 Prosjekter regnskapsført ved løpende avregning

For norske entreprenørvirksomheter (som ikke kan benytte reglene for små foretak) vil fastpris anleggskontrakter måtte regnskapsføres ved løpende avregning ih t. regnskapsloven og “NRS 2 Anleggskontrakter”. Her er prinsippet at inntekt resultatføres i takt med fullføringen av prosjektet. Dette skjer normalt ved at kontraktskostnadene sammenstilles med opptjent inntekt den enkelte måned, og opptjent inntekt som ikke er gjort opp, anses som fordring på kunden. Fullføringsgraden på et gitt tidspunkt måles som oftest som andel påløpte kontraktskostnader av totale estimerte kontraktskostnader (andre mål kan brukes hvis de gir et bedre uttrykk for fremdrift).

Bestemmelsen medfører at hva som faktisk er fakturert til en til kunde ikke har noen påvirkning på månedens omsetning eller resultat, det medfører kun regulering av balansetall. Litt forenklet kan en si at månedens omsetning utgjør månedens påløpte kostnader tillagt en estimert prosjektmargin. Dette vil ideelt sett medføre en jevn inntektsføring over produksjonsperioden i takt med påløpte kostnader. Utfordringene oppstår i måneder hvor man får ny kunnskap som gjør at man i henhold til god regnskapsskikk plikter å oppdatere estimert sluttresultat for prosjektet. Erfaring i takt med fremdriften og ny informasjon vil føre til regelmessig ajourføring av estimatene. Det følger av regnskapsloven § 4-2 annet ledd at virkning av estimatendring er å anse som ordinær inntekt og kostnad i den perioden estimatet endres.

At det skjer estimatendringer er helt normalt, og er nærmere regulert i NRS 2 Anleggskontrakter. Her fremgår blant annet at:

· Reforhandlinger av kontraktsvilkår skal behandles som estimatendring.

· Revurdering av usikkerhet og tvistesaker vil medføre estimatendring

· En viss del av oppgavene bør være utført før kontraktsfortjeneste resultatføres,

· Omsetning kan settes til samme beløp som påløpte kostnader når det er usikkert økonomisk utfall, og;

· Renteinntekt som følge av forskuddsbetaling bør inngå i driftsinntekt.

Konsekvensen av dette er at for en prosjektbasert virksomhet består en måneds omsetningstall av en kombinasjon av respektive måneds produksjon samt endringen av estimater. For eksempel vil endringer i estimat for sluttprognose for kontraktskostnader kunne ha betydelig konsekvens for en enkelt måneds regnskapsførte omsetning. Dette vil igjen vesentlig kunne påvirke de omsetningstall som legges til grunn for innrapportering til kompensasjonsordningen og dermed kunne påvirke både hvorvidt virksomheten kvalifiserer for ordningen samt graden av dekning som kan oppnås.

Vi vil anbefale at virksomheten praktiserer sin estimering på en konsistent og ensartet måte; i tråd med etablert praksis, og dokumenterer sine vurderinger på en grundig måte, ettersom disse kan bli gjenstand for prøving i ettertid.

Vi tror ikke at dette er en tilsiktet virkning av reglene. Her er det behov for en klargjøring av om bokførte omsetningsendringer den enkelte måned som skyldes regnskapsmessige estimatendringer skal regnes med i forskriftenes definisjon "inntekter fra salg av varer som er levert og tjenester som er utført".

3.2 Selskaper som bygger i egenregi

Når det gjelder egenregiprosjekter behandles disse i henhold til NRS 2 som anleggskontrakt etter hvert som prosjektet blir solgt. Inntektsføring av kontraktsfortjeneste må begrenses til andelen av prosjektet som er solgt (fullføringsgrad multiplisert med andel solgt). Inntektsføring av kontraktsfortjeneste skal ikke finne sted før en vesentlig del av prosjektet er solgt og totalprosjektet er kommet så langt at det er mulig å vurdere realismen i kostnadsestimatene.

Vi ser her at i forhold til en enkelt måneds omsetning, vil både det forhold at oppnådd grense for å starte inntektsføring er oppnådd, samt at det inngås nye salgskontrakter, vesentlig kunne påvirke månedens omsetning, særlig i de tilfellene prosjektene nærmer seg ferdigstillelse.

Et forhold her er også at ulike regelverk for regnskapsrapportering vil kunne få stor betydning for selskaper som bygger i egenregi. For eksempel vil selskaper som benytter IFRS/forenklet IFRS måtte benytte såkalt "fullført kontraktsmetode" for egenregiprosjekter innen boligutvikling. Dette medfører at omsetningen blir regnskapsført 100% i den måned prosjektet er ferdigstilt og blir overlevert til kjøper(e).

Det er ikke unaturlig at omsetningen av nye boliger faller i krisetider som de vi nå er inne i. Her ser vi imidlertid at valg av regnskapsspråk medfører at to ellers identiske utbyggere med identiske prosjekter og identisk omsetning, får vidt forskjellig kompensasjon.

3.3 Selskaper som følger reglene for små foretak

Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke faller inn under bestemmelsene for store foretak og som på balansedagen ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår: 1) Salgsinntekt: 70 millioner kroner, 2) Balansesum: 35 millioner kroner 3) Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Når det gjelder små foretak vil disse som prinsippvalg kunne benytte fullført kontrakts metode på alle sine prosjekter. Dette medfører som nevnt over at omsetningen blir regnskapsført 100% i den måned respektive prosjektet er ferdigstilt og overlevert til kjøper. Dette gjelder uavhengig om det er et fremmed- eller egenregiprosjekt. Små foretak står fritt til å benytte regelverket for øvrige foretak, noe som medfører løpende rapportering av omsetning.

For små foretak vil dermed valg av regnskapsprinsipp kunne ha betydelig konsekvens for om selskapet kommer inn i ordningen samt graden av dekning. Her ser vi altså at valg av regnskapsprinsipp medfører at to ellers identiske små foretak, med identiske prosjekter og identisk omsetning, får vidt forskjellig kompensasjon. Igjen vil vi imidlertid understreke vår anbefaling om å være konsekvent ved valg av regnskapsprinsipp.

4. Avsluttende kommentar
De utslagene vi ser som følge av regnskapsspråk og –prinsipp er neppe tilsiktet. Vi har derfor tilskrevet Finansdepartementet og anmodet om å klargjøre regelverket slik at ulikheter tilknyttet regnskapsspråk og -prinsipper nøytraliseres.

Vi vil i to kommende artikler gå nærmer inn på spørsmål som er aktuelle for virksomheter organisert i konsern, begrensingen for rentefradrag og regnskapsmessig underskudd før skatt i 2019, samt særskilte avgrensinger av begrepet faste uunngåelige kostnader for bygg- og anleggsvirksomheter.