Stor oljeoptimisme kan bety trøbbel for rekrutteringen til byggenæringen

I SpareBank 1 SR-Banks siste konjunkturbarometer kommer det frem at vi aldri tidligere har sett så høy optimisme blant olje- og gassbedriftene som vi nå ser foran de neste 12 månedene. Utfordringen for mange er nå å få fatt i nok folk - noe som selvsagt også kan påvirke rekrutteringen inn mot byggenæringen.

Det betyr at det kraftige prisfallet på olje for noen år siden, med påfølgende nedbemanning og en slanking av hele denne bransjen, nå virker mer og mer som et fjernt minne. Riktignok er oljeprisen ikke tilbake på rekordnivåer vi tidligere så, og opp der vil de nok heller aldri komme. Likevel er aktiviteten rekordhøy, bedriftene optimistiske – og DN melder at så mange som 78 prosent av virksomhetene innen olje og gass ser for seg en oppgang i løpet av det kommende året. Det er et meget høyt tall – og viser en bransje som ikke bærer preg av å ri inn i solnedgangen.

Men det er en faktor som kan være med på å holde igjen noe av veksten. Aktørene innen olje og gass trenger folk – mye folk. Om de ikke klarer å få fatt i denne kompetansen kan det dempe den ønskede utviklingen. I perioden etter 2015 var det veldig mange som måtte finne seg ny jobb og forsvant dermed ut av olje- og gassnæringen. Flere kom til byggenæringen – og mange har blitt værende her.

Spørsmålet er nå hva som vil skje når olje- og gassnæringen igjen rekrutterer og trenger mer folk. Tradisjonelt har byggenæringen i stor grad klart å konkurrere når det gjelder spennende oppdrag for flinke ingeniører og fagfolk – men man har ikke hatt samme muligheten til å være så sterkt lønnsledende som innen olje og gass. Lønnsnivået som man hadde før oljeprisen smalt i gulvet er på et helt annet nivå enn i noen annen bransje. Nå er lønnsnivået innen olje og gass mer edruelig – men om kompetansebehovet blir stort nok, som det tydeligvis nå er på gang til å bli, kan vi risikere å se en utvikling der lønnsnivået igjen går i taket. Om det er mangel på folk som kan være demperen for en videre utvikling av både enkeltselskaper og en hel bransje, er det selvsagt stor risiko for at nettopp dette vil skje.

Utfordringen og frykten er naturligvis at byggenæringen skal kunne bli en av taperne i kompetansekampen som da kan oppstå. Dette gjelder både nye unge som er på vei ut i arbeidslivet, men også de som allerede er ute i jobb. Vi kan risikere å miste godt kvalifisert arbeidskraft som finnes, og som kom til bygg og anlegg i løpet av den tunge oljeperioden – men vi kan også risikere at det blir langt mer utfordrende å få flere fra olje og gass til å gå til bygg og anlegg i tiden fremover. Om oljebransjen kan friste med lukrative avtaler må man finne andre gode argumenter foruten lønn til å få mange nok til å satse på bygg og anlegg. Og de finnes det faktisk mange av.

Både olje og gass og bygg og anlegg er to næringer som trenger dyktige fagfolk til å holde hjulene i gang – og begge disse sektorene trenger nå flere folk for å kunne gjøre de mange oppdragene både næringene selv og samfunnet rundt oss forventer av dem. For byggenæringen er det da viktig å se på det større bildet. Byggenæringen er en evighetsnæring – det vil alltid finnes store behov for å bygge og skape noe her i landet – og denne sektoren vil bare vokse i årene fremover. Nettopp det å bruke evighetsperspektivet kan bli viktig i rekrutteringen fremover. Olje- og gassnæringen har større utfordringer i et slikt perspektiv – og de som opplevde den kraftige oljenedturen vil nok vektlegge dette sterkere enn man kanskje gjorde tidligere. Det er nok mange som ikke ser med særlig stor lyst på å måtte bli en del av en stor nedbemanningsbransje igjen om noen år om oljeprisen skulle falle raskt på ny.